- CONTINUUM: Å VÆRE I EN SAMMENHENG -

Fra forskjellige sammenhenger har jeg merket hvor godt det er å kjenne at vi er en del av en historisk rekke. 

På Atelier Verftet har vi mang en gang kjent på den gode følelsen av samhold som oppstår når vi gjør praktisk arbeid sammen som hører til innenfor en tradisjon med historiske røtter langt tilbake i tid. 

På grafikkverkstedet for eksempel, når vi står der og gjør hardt, fysisk arbeid som er helt likt det grafikere har gjort i hundrevis av år. Kjenner den samme varmen som Rembrandt kjente når han varmet opp kobberplata for å få trykksverten til å fylles i furene. Får like mye av den seige, svarte sverten under neglene som Dürer må ha hatt, den som ikke går bort samme hvor mye du skurer. 

Eller når vi grunderer lerret etter den samme oppskriften de brukte i renessansen.  Den gode følelsen av å gå i noens fotspor og at noen kommer etter en. En følelse av å henge sammen. Med rekken av mennesker som har gått før oss og de som kommer etter. Med alt og alle som lever, og ikke minst med de vi jobber sammen med her og nå. En tydelig følelse av å høre til. På tvers av interesser, slektskap, vennskap. Å høre til på jorda og blandt menneskene, bare fordi vi alle er mennesker, i livet, på jorda.

Det er mangt slags arbeid og diverse fellesskap som kan gi denne go'følelsen. Å bake lefser sammen for eksempel. Eller å hogge ved. Å ha nabodugnad og rydde opp i skogen. 

Men egentlig trenger vi ikke være fysisk tilstede i fellesskapet for å kjenne at vi har en selvfølgelig plass i det. Alene i skogen, under stjernehimmelen eller foran bålet, er det like merkbart. 

La deg aldri lure til å tro noe annet - vi hører til, alle sammen.