- ESTETIKK; dypere ENN OVERFLATESKJØNNHET -

Ifølge det moderne estetikkbegrepet er skjønnhet noe som beskriver utsiden av en gjenstand eller et menneske. Men det vakres historie er lang, og tidligere betød estetikk noe mye mer enn overflateskjønnhet. 

I Antikken bar det vakre i seg muligheten for en estetisk opplevelse - en opplevelse vi kan få når vi lar oss berøre av skjønnheten i verden eller i kunsten. Dette kalles Platons skjønnhetsmetafysikk, og viser til det vakres potensiale til å løfte oss opp fra det hverdagslige. De fleste av oss har vel hatt en sånn opplevelse i møte med naturen eller foran et kunstverk. 

Gjennom et kunstprosjekt i regi av Continuum Project har jeg studert antikkens skjønnhetssyn og skrevet et essay om det - du kan lese det her i sin helhet hvis du er interessert. 

Diktet av Hans Børli synes jeg beskriver akkurat denne egenskapen skjønnheten har til å løfte oss opp og ut over oss selv. 

Se på verdens vakre ting

Se på verdens vakre ting:
Barnesmil. Blomster. Stenen.
En edel ring --

Tingene er et regnbu-hvelv.
Skjønnhet som lar deg ane
noe av Skjønnheten selv.

I tingene lengtet Gud inn
lys og form fra landet
hinsides sol og sinn. 

Hver liten ting
det gis en navnløs lykke. Den 
kan selv de lykkeløse menn
få møte i sin hverdags grend.

Stans opp og se deg fritt omkring:
Du står som inne i en ring
av ennå uforløste ting.

Da skjer et under. Her og nå:
En blomst blir blomst, et strå blir strå,
- fordi du stanset opp og så.



// This is an article on beauty; the modern way of seeing beauty compared to the way the ancient greeks looked at beauty. 


These days we think of beauty as something describing the surface of things or people. But the greeks saw deeper and found that by studying the beauty of the world, man had a possibility to transcend his everyday self and merge into something bigger than himself. This is called Plato's Metaphysics. //