Når det kommer til hva vi oppfatter som vakkert kan ofte det som ikke er perfekt være vel så tiltalende som det perfekte. Ufullkommenheten i gamle ting preget av levd liv berører oss på en måte som ikke nye, masseproduserte ting gjør. I bildet under ligger mye av sjarmen i de slitte overflatene; den blå døra med rustfargede spikerhull og grønne fuktmerker, og murpussen som flasser av veggen. I det uperfekte finnes fine motiver. Det er lett å godta det uperfekte - ja, til og med synes det er fint - når vi ser det i butikken til Home&Cottage, hvor mange av tingene er hamret og banket for å gi dem slitasjens skjønnhet. Det er vanskeligere å vise frem våre egne skrammer og sår og tenke at de gjør oss menneskelig vakre. "Det perfekte finnes bare som idé i hodene våre," sier filmskaperen Syd Field, "ikke i virkeligheten." Ofte har vi en tanke om at alt ved oss må være perfekt; livet vårt, hvordan vi er kledd, inntrykket vi gir av oss selv, fortsetter han videre. Men det sier jo egentlig ingen ting om det som er sant om oss selv; dette er bare å presentere et bilde av det vi vil at andre skal se. I den østlige tradisjonen sier man at vi er perfekte akkurat sånn som vi er. Eller sagt på en annen måte; at vi er perfekte i vår imperfeksjon. Disse ideene finner vi igjen i vår egen vestlige tradisjon. Både blandt de greske filosofer og i kristendommen finner vi tanker om at alt som finnes har iboende verdi i seg selv - "perfekt" eller ikke. En stein er verdifull fordi den finnes, ikke fordi den er noe spesielt eller kan brukes til noe av menneskene. Dette betyr at grus også er verdifullt, ikke bare diamanter. Og det er det jo lett å være enig i.
0 Comments
Leave a Reply. |
M A R I T S A X E G A A R D
Please enter your name if you want to be notified when there is a new blog post.
![]() Information about my workshops here. See my paintings, drawings, etchings and watercolors here.
All
May 2016
See more pictures from last years workshop here
See my fineart photography here.
"Fine works of art never age, because they are marked by genuine feeling. The language of the passions, the impulses of the heart, are always the same."
Delacroix |