These days I'm working with the Exhibition of Telemark - a juried exhibition where all the artists from the region of Telemark are invited to enter maximum 3 works. This exhibition is 50 years old, and represents a great opportunity for professional and non-professional artists to have their art considered by an external jury. 

Yesterday, 66 persons came to deliver their artwork, and today we expect something of the same.

I entered two of my screen prints, and I'm really excited to see what the jury thinks of them!  

Today the Kunsthall Grenland opens its doors:
everybody is invited to hang their artwork on their walls.
The exhibition lasts until sunday.

I'm going to exhibit my new botanical print
" Maple Flower".

Tomorrow at 1800 hours is the opening  of the members' exhibition at TKS
- Telemark Kunstsenter -
at Norges Bank,
Skien.

I'm participating with a screen print. 

Please be welcome! 

Kjempefin utstilling på Galleri Osebro med fotograf Dag Jenssen og keramiker Henrik Rasmussen - begge med tilhold i Grenland. Utstillingen står til 9. februar. Anbefales! 

// From the beautiful, present exhibition at Osebro Gallery; local photographer Dag Jenssen and ceramist Henrik Rasmussen. Open until the 9th of february. //

Dette har blitt en fin helg; cyanotypi og ski - kreativt arbeid og friluftsliv - det blir ikke bedre for min del. Sammen med god mat og samvær med familien er det sånne helger og stunder jeg helst fyller livet med . 

Denne helgen har Erle vært hjemme fra Oslo, hvor hun går første året på Einar Granum Kunstfagskole. Hun har takket ja til å holde sin første separatutstilling i skolens galleri senere i februar (alle er velkommen til åpning fredag 21. feb. kl 19), og i den forbindelse har vi brukt lørdag og søndag på å lage noen trykk i cyanotypi som huun skal ha med på utstilligen. Til sammen rakk hun å lage syv forskjellige fine motiver. 

I sommer var vi som bor i Grenland så heldige å kunne se åpningsutstillen på Kunsthall Grenland - "Sverre Malling og Louis Moe". Det var stort.

Utstilligens utgangspunkt var Mallings interesse for den 100 år eldre Moes tegninger. Sammen med Kunsthall Grenland har han funnet frem til mange hovedverk av denne særegne men glemte tegneren.

Sverre Mallings tegninger viser med all tydelighet hans fasinasjon av Moe uten å bli
 kopier av denne. 

I den grad Louis Moe er kjent for det store publikum er det som eventyrillustratør.

I sine egne arbeider viser Moe en helt annen og mye mer interessant side.

Mange av arbeidene til Moe peker mot samtidens fantasy- og animasjonstegning.

Louis Moe skrev også egne bøker som han illustrerte. Mange av hans bøker var vist frem på utstillingen.

Jeg hadde med meg en venninne, to barn på 12 og Erle på 21 på utstillingen. Vi ble alle like grepet (selv om bildet over kanskje ikke tyder på det!). 

 Denne utstillingen ble en flott opplevelse.

Jeg var så heldig å komme med på Telemarksutstillingen med dette maleriet i år - det er alltid gøy å komme gjennom det nåløyet en juryert utstilling er. 

Telemarksutstillingen er en gammel og fin tradisjon hvor profesjonelle og amatører kan levere kunstneriske arbeider på like premisser og få dem juryert av tre jurymedlemmer utenfra Telemark oppnevnt av Skien Kunstforening. Utstillingen vises 4 steder i fylket og starter i år på Rjukan hvor det er åpning lørdag 19. oktober. Siden vises den i Kragerø og Vrådal for så å avsluttes i Skien etter jul.

Som så mye annen virksomhet innen kulturlivet drives Telemarksutstillingen av frivillige ildsjeler. Jo flere som sender inn arbeider og jo flere som besøker utstillingene jo sterkere står denne verdifulle institusjonen. 

Innleveringsfrist til neste års utstilling er i august 2014 - følg med i avisene for nærmere dato for innsendelse.  

Fredag var det føråpning for Tinn Kunstforening og lørdag "Kjerringsveivåpnig" av utstillingen min på Rjukan. Begge ble fine opplevelser med hyggelig publikum, mange gode samtaler om kunst og til og med en del solgte bilder - det er jo alltid gledelig! 

Jeg har jobbet i ett år med bilder til denne utstillingen og hadde med meg rundt 25 nye bilder til Rjukan. Tinn Kunstforenings lokaler er store, åpne og fine, og belysningen er av beste kvalitet. Da er det moro å stille ut bilder man har lagt mye arbeid i! Flott montering og flotte vegger å stille ut bildene mot gjorde også sitt til at jeg ble veldig fornøyd med denne utstillingen - det var en stor glede å være "Kjerringsveivutstiller"!

Tinn Kunstforening drives kun av frivillige ildsjeler, og det var veldig hyggelig å bli kjent med disse fine ståpå-menneskene. De gjør en kjempejobb ved å sørge for at Rjukans befolkning får mulighet til å se god kunst 4 ganger i året, noe som har stor betydning for et lite lokalsamfunn. Takk for jobben dere gjør og takk for en fin helg sammen med dere!

Noen ganger når vi er på Rjukan leier vi hytte på Frøystul, som ligger på fjellet opp fra dalen mot Rauland. Denne helgen kom vi dit i stummende mørke sent på natt og skulle finne en hytte vi ikke ante hvor lå. Det ble en del fumling og snubling i halvblinde rundt i landskapet før vi omsider fant en liten, mørklagt hytte opp en topp og ned bak en haug. 

Da vi våknet neste morgen var utsikten på bildet over det som møtte oss. Hytta lå rett ut mot dette vakre tjernet - selv fra utedoen var utsikten upåklagelig! En skjønn morgen på fjellet med klar, mild luft satte prikken over i-en på en fin helg. 

I går var det tur til Rjukan med godt og vel 50 bilder. Det er en skikkelig logistisk utfordring å stable så mange lerreter inn i en personbil og frakte dem langt uten at de skades - da er det godt med en snill hjelper som også er sjåfør.  Som passasjer kan jeg nyte Telemarkslandskapet på en annen måte enn når jeg kjører bilen selv. Bildet over er tatt mellom Skien og Rjukan - kanskje noen kjenner seg igjen? 

Heldigvis kom både vi og alle bildene vel frem til Rjukan, hvor Dag Halvor Dale fra Tinn Kunstforening straks begynte å planlegge opphengingen. En hyggelig utsending fra Rjukan Arbeiderblad kom og tok bilder mens han intervjuet meg. Det blir spennende å se oppslaget - det er alltid litt vanskelig å vite hvordan det man sier til en journalist vil bli fremstilt i avisen. 

En gang jeg og Erle, datteren min,  satt på cafe kom en journalist bort og spurt om han kunne spørre oss om et par ting, litt sånn 5-på-gata-aktig trodde vi. Han spurte hva vi mente om kongehuset og Erle svarte - med ungdommens entusiasme - at hun elsket kongehuset. Dagen etter ser vi et stort bilde av oss selv i avisen under overskriften 
ELSKER KONGEHUSET! 
Etter det har jeg tenkt meg litt mer om i en intervjusituajon. Vi får se hvordan det slår ut i morgendagens RA!

I disse dager bruker jeg all tid på å ferdigstille bilder til utstilling på Rjukan. Jeg er festivalutstiller på Kjerringsveivenutstilligen i år -  den åpner lørdag 7. september kl 15 og står frem til søndag 15. september.  Det er Tinn Kunstforening som er arrangør og de holder til i KinoGalleriet som ligger i underetasjen i Rjukanhuset, midt i sentrum. Det er et stort lokale og jeg har derfor forberedt mange bilder. Som vanlig arbeider jeg mest i olje, men nytt av året er at jeg har malt mye på kvadratiske lerret og har brukt en palett som ligger mye i det blålige. Jeg har også malt et par store akvareller, et medium jeg trives veldig godt med. Det blir nok flere akvareller fremover! 

Det siste året har jeg også jobbet mye med en gammel trykketeknikk som heter cyanotypi som jeg har vært i Danmark og lært. Til utstillingen på Rjukan tar jeg med meg 9 nye cyanotypitrykk. Jeg liker veldig godt uttrykket i denne teknikken og jeg vil bruke mer tid på cyanotypi fremover. 

Ett av maleriene som stilles ut på Rjukan i septemer

Rjukan er et veldig spesielt sted - en i utgangspunktet nesten ubebodd dal som ble utgangspunktet for Norges industrieventyr. På grunn av det heldige møtet mellom entreprenørene Sam Eyde og Kristian Birkeland ble Rjukanfossen omgjort til enorme mengder elektrisk kraft som igjen ble brukt til å produsere kunstgjødsel. Dette norske produktet har siden det blitt brukt for å øke matproduksjonen i hele verden og vikingskipet til Norsk Hydro blir den dag i dag gjenkjent overalt.  

De norske konsesjonsreglene fra 1909 sikret norsk eierskap til naturressursene. De få kraftselskapene som ikke var offentlige leide rettigheter og etter 60 år gikk rettighene tilbake til den norske stat.  Denne lovgivingen har vært med å muliggjøre den norske velferdsstaten ved at mye av inntektene fra kraftproduksjon - og siden olje - har havnet i statskassa og ikke bare i lommene til private eiere. Dette er unikt i verdenssammenheng og representerer en vesentlig del av den norske fordelingsmodellen.