Yesterday we celebrated our national day here in Norway,
and we sure had something to celebrate this year:
the 200th anniversary of our democratic constitution 
as well as our independence.

This constitution represents the ground stone of our common wealth in this country.
We have so much to be happy and thankful for. 

And I am.
Thankfull and happy for living here. 
I try to remind myself and feel grateful every day.

I love our national costumes - they are proofs of a proud tradition of patience and handicraft.

I forbindelse med et kunstprosjekt med Continuum skriver jeg om tekster fra filosofihistorien som omhandler kunst i en eller annen form. Hensikten er å komme nærmere hva jeg selv tenker er kjernen i kunsten, dvs hva dypest sett kunst er og hva kunsten gjør - hvilken funksjon kunsten har i samfunnet.

Filosofene har omhandlet disse temaene helt siden antikkens Hellas. Det er fint å lese noe som for eksempel Arisitoteles har skrevet, og plutselig merke at det går en rød tråd fra ham til oss. At vi tilhører en slags stor familie av mennesker som oppfatter verden på lik måte. 

Den siste teksten jeg har skrevet i denne forbindelse handler om en filosof som heter Baumgarten som levde på 1800-tallet. Han blir kalt estetikkens skaper og han har fått dette navnet fordi han var den som gjorde estetikk til vitenskapen om estetisk erfaring, og dermed til en egen gren innenfor filosofien. Baumgarten beskrev at mennesket kan ta inn verden på to forskjellige måter; vi kan enten forstå verden gjennom intellektet eller gjennom vår sansning av omgivelsene. Verden forstått gjennom sansene (når vi kjenner vind mot kinnet eller lukten fra en blomst) kalles den estetiske forståelsesform og skiller seg radikalt fra den intellektuelle forståelsesform (som kan være for eksempel en kjemisk formel på en blomsterduft). Disse to forståelsesformene er veldig forskjellige, men begge er like sanne og derfor like viktige i menneskenes liv, er ett av Baumgartens poeng. 

Vi mennesker kan være litt forskjellige når det kommer til hvordan vi spontant forholder oss til verden.  For noen er den intellektuelle tilnærmingen naturlig, mens andre kan være mer estetiske (eller sensitive). Jeg tenker at mange barn som heller mot det estetiske kan streve litt med den intellektuelle måten å forstå verden på som dominerer i skolen. For eksempel kan et barn som stirrer tilsynelatende ukonsentrert ut av vinduet i virkeligheten være dypt konsentrert med å ta inn soloppgangen og forstå den gjennom en estetiske tilnærming. 

Estetikk forstått på denne måten har en større betydning enn slik vi vanligvis bruker dette ordet. Jeg tenker at hvis vi brukte denne måten å forstå verden på, sammen med den intellektuelle, ville ikke økonomene regne ut at det tar 5 minutter å dosere ut medisiner til en pasient som trenger hjemmesykepleie og at sykepleieren derfor får 5 minutter til å innom denne pasienten. Hele den nye måten å drive omsorgs- og opplæringsinsititusjoner på ville se annerledes ut hvis vi tok med i beregningen at mennesket også er et estetisk sansevesen, ikke bare en intellektuell hjerne. 

Hvis du vil lese mer om Baumgarten og estetikken finner du hele artikkelen min her. 

I dag er det valgdag. Jeg hørte på radioen i morges at det er mange som flagger denne dagen og det skal sannelig jeg også gjøre til en tradisjon her i huset! 

Det er så lett å ta det som en selvfølge at vi bor i et land hvor vi selv kan velge hvem som skal styre landet. Det er lett å tenke at det ikke spiller noen rolle om jeg deltar i valget eller ikke. Men det spiller stor rolle. Demokratiet svekkes hvis vi ikke stemmer.

Det er også lett å glemme massenes kamp som ligger til grunn for dagens demokrati. Vi viser respekt for denne kampen og for mennesker i andre land som fremdeles kjemper når vi bestemmer oss for å gå til valglokalet og stemme. 

Mange ser det norske flagget som et symbol på nasjonalisme - jeg synes imidlertid det norske flagget og riksvåpenet forteller en historie om en stolt, demokratisk historie. 

Den norske grunnloven var en av de tidligste demokratiske grunnlovene bygget på det radikale budskapet fra den franske revolusjon om brorskap, frihet og likhet for loven, og den var et radikalt dokument i sin tid. 

Dagens norske velferdssamfunn er også unikt - både i samtiden og historisk sett. Aldri har så mange mennesker i et land hatt en så høy levestandard og en sånn trygghet.
Vi er heldige mennesker!

I år feirer vi 100-års jubileum for kvinnelig stemmerett. Det er lett å glemme kampen og forsakelsene til kvinnene før oss, som sikret våre rettigheter som kvinner.

Min gode venn og kollega Elisabeth Jernslett har malt det flotte maleriet over av ordføreren i Skien, Hedda Foss Five som en kvinne som symboliserer mulighetene dagens kvinner har.