Dette er en poster og et kunstverk fra kunstkooperativet Continuum Project . Reclaim Yourself er tittelen på ett av våre kunstprosjekter. 

Du kan lese mer om Continuum Project på vår blog. 

// Poster from the art coop Continuum Project. //

I dag ble dagen for årets første skitur for min del. Litt sent, men sånn er det bare når man ikke liker å kjøre bil for å finne snø å gå tur på. 

En slik liten tur i nærskogen gir meg den gode følelsen av å høre til. Og av å eie mitt eget liv. Og bittelitte grann fornemmelse av barsk viking også, siden jeg alltid tråkker rundt i skogen rundt der vi bor hvor det ikke er noen løyper og derfor må jobbe litt for å komme meg frem. Slite. Meg mot elementene. Sånn kjennes det hvertfall. Jeg vet godt det er en illusjon, men det gir go'følelse uansett ;)

Tov 13 år synes det er noe orntlig tull. Han vil mye heller gå i Skien Fritidspark hvor det er preparerte løyper som han kan skøyte i. Men jeg liker meg i skogen. Der føler jeg meg fri. I Fritidsparken kjenner jeg trøkket fra samfunnet så godt og der føler jeg meg lett dum fordi jeg er anderledes: Jeg har ikke moderne sportstøy. Jeg går med brede ski som ikke passer i sporene. Jeg løper ikke. Jeg har ikke lyd på øret. 

Jeg tror jeg er ute etter noe annet enn trimfolket når jeg går på ski. Jeg er ute etter ro. Jeg koser meg med lydene i skogen.  Jeg oppsøker følelsen av tilhørighet. Jeg liker den friske luften. Jeg vil ta inn og glede meg over skogens skjønnhet.  

Tov mener at jeg er lite demokratisk når han må bli med meg i skogen. Det har han jo på en måte rett i. Men jeg tror ikke det skader. Å få inn noen andre impulser. Det er nok strømlinjeforming i andre sammenhenger. Så får han heller skøyte en annen gang. 
Jeg liker å tråkke mine egne løyper. På ski og i livet. 

Riktig god søndag!

I går kom jeg over en Masteroppgave av Knut Egil Bekkevold; "Et bidrag til å forstå naturopplevelsens dimensjoner" - om naturopplevelsen i Hans Børlis lyrikk. 
Den var fin å lese. 

I teksten skriver forfatteren om at fordi vi er født inn i verden i en kropp, har vi gjennom denne kroppens sanseapparat en forståelse av virkeligheten som er intuitiv, dvs uten ord. 

Dette sier Bekkevold:

"Vi bebor verden med våre kropper og hører til natur som en uatskillelig del av en helhet." 

Videre beskriver han at vi gjennom et nært samspill med naturen og en aktivt bruk av alle våre sanser, får en mer helhetlig forståelse av våre omgivelser og av oss selv i forhold til disse omgivelsene. Og så belyser han hvordan Hans Børlis dikt er med på å vekke dette minnet hos oss alle, om hvordan det er å virkelig kjenne at vi er en del av helheten:

De flyktige tingene

Det er de flyktige tingene
som blir i deg:
Skyggen av en fuglevinge
over stien foran din fot,
lukten av rim og frosne rognebær
en høstmorgen for lenge siden, et ord sagt i skodda og vinden
ved en skremt kvistvarme inni elgmarkene.

--------

Du finner Bekkevolds tekst i sin helhet her.

Jeg ønsker alle en riktig god helg, kanskje med en fin naturopplevelse! 
  Selv holder jeg kurs i landsskapsmaling på Atelier Verftet i helgen 
og koser meg  på den måten med naturen :)

I går fikk jeg mail fra vår venn i Fyresdal Tor Bolstad Jensen. Sammen med kona driver han  Skålid Fjellgardsmat, en bedrift som tilbyr kjøtt fra en kvegstamme de selv har avlet frem og som 
 produserar storfekjøt av beste kvalitet på en mest muglig bærekraftig måte. Det betyr at kveget spiser gress fra gården og kjøttet blir derfor økologisk. På den måten holdes også kulturlandskapet åpent, og bosettinga på landsbygda holdes i hevd. 

Jeg er så glad for at det finnes tilbud som dette; at vi kan få kjøpe kjøtt som ikke er fremstilt på en utbyttende måte. Det gjør måltidet så uendelig mye mer verdifullt. 

Tor kommer fra Skien og tar gjerne med kjøtt til Grenland når han skal nedover. Han er veldig grei å ha med å gjøre - se lenger ned hvis du er interessert i å bestille. 

Anbefales! 

Fra Fjellgardsmat sin hjemmeside:

"Vi som arbeider med Fjellgardsmat synest at det er verdt å bruke litt tid på maten. 
Råvarene skal vere så gode som mogleg, då blir maten betre og og det blir triveleg å lage mat og å ete den.  Skal det produserast eit kvalitetskjøt som smakar godt må dyret ha hatt eit godt liv. I tillegg må ein handsame dyra bra også etter at dei er slakta. Slaktet skal henge og mørne på rett vis og sjølvsagt må ein ha god hygiene. Vi vil alltid arbeide for å få fram dei beste råvarene. Den naturlege konsekvensen vert då at dei er økologiske og at dyrevelferd alltid går framfor økonomiske omsyn. God dyrevelferd betalar seg, både økonomisk , i form av trivsel for folk og fe og ikkje minst synest det att i kjøtkvaliteten."

Her er mailen jeg fikk fra Tor:

Kjære gamle (og nye) (og unge) kunder !

Det har kommet et nytt år og det har blitt januar. 
Det er jo så moderne med januarsalg så det har vi bestemt oss for å ha i år, 
vi også.

Kassene med 20 kg Fjellgardskalv selger vi nå for 4000,- kr (vanlig pris er 4600,-)

Hva inneholder så en sånn kasse?
Jo: 20 kg assortera kalvekjøt, skore ned (bein er ikkje med bortsett frå margbeina i osso-boko-skivene) ferdig oppdela og pakka inn. Berre å legge rett i frysen eller i kjøleskapet for det du snart skal ete.
Assortera betyr at det er et utval av kjøtstykke, alle delene som er på eit kalveslakt.

Verdien av ei slik kasse er på over 5000,- kroner om du skulle kjøpe kjøtet i butikk (om du no skulle greie å finne økologsk kalvekjøt frå utegangarfe i butikken)


9 kg kjøtdeig   (a kr. 150,-)    1350,-
5 kg steik (a kr. 300,-) 1500,-
5 kg biff (frå 400 til 500 kr pr kg)  over  2000,- 
1/2 kg osso boko     75,-
1/2 kg grytekjøt   100,-
------------------------------------------------------------------------
Meir enn   5000,-


Kalvekjøtet har hongje til mørning etter slaktinga: Det er bra for kvaliteten på kjøtet og var ein sjølsagt ting å gjere før i tida. Mørninga gjer også at det dampar vekk ein del vatn. (ca 10 % går vekta ned i løpet av mørninga)

No har dei fleste store slakteri sløfa mørninga for å spare tid og unngå vekttapet. I tillegg har noen slakteri begynt å tilsette vatn, salt og andre ting i kjøt og kjøtdeig. Det er ikkje bra for kvaliteten og heller ikkje bra for holdbarhet, men gjer at vekta aukar og ein dermed kan ta ein lågare pris.

Pakkene med Fjellgardskalv er ikkje tilsatt noko som helst! 

Kjøp og løp (trimming er jo og populært i januar ;-)

Ps. Kjenner du andre som kan være interessert, så videresendgjerne e-posten til dem ;-)

Og helt til slutt: Synes du dette var spam og ikke vil ha mer e-post fra oss, så gi beskjed og du blir sletta fra lista.



Beste helsing
Elin Skålid &
Tor Bolstad Jensen
Skålid i Fjellgardane
3870 FYRESDAL
Tel: 35041200
www.fjellgardsmat.no

Hva er kunstens oppgave? Vi er alle skjønt enige om at kunst og kultur er viktig for menneskene, men hva er det ved kunsten som gjør den viktig i livene våre? 

I samarbeid med Anette Abrahamsen gjennom kunstprosjektet Continuum diskuterer vi disse og liknende spørsmål. Vi leser kunsthistorie, kunstteori og filosofiske tekster om kunst, og prøver å nærme oss kjernen av hva som er kunst. I forbindelse med dette arbeidet skriver vi også egne essays om kunst, i tillegg til å lage felles kunstprosjekter under navnet Continuum.

What is the purpose of art? We all agree that art and cultural expressions are important to us, but what is it about art that makes it important? In collaboration with Anette Abrahamsen in the art project Continuum we discuss these and related topics. We read art history, art theory and philosophical texts on art, and this way we try to get close to the essence of art. In relation with this work we write essays on art, and we make art project collabs under the name of Continuum.

Etter grundig ettertanke og studier av mange slags kilder har jeg for min egen del kommet til det standpunkt at kunsten må tilføre noe positivt. På en eller annen måte. Ikke sånn å forstå at kunsten må være pen eller deilig å se på, men for meg må kunsten komme fra et sted i kunstneren for han kjenner at han ønsker å bety en forskjell for samfunnet sitt, i positiv retning. For at jeg skal oppleve det som kunst. 

Kunst for meg må ha en postitiv hensikt gjennom for eksempel å:

Løfte oss
eller
Gi oss håp
eller
Få oss til å føle av vi er en del av noe større enn oss selv
eller
Styrke oss til å gå ut i verden med nytt mot
eller
Gi oss en bekreftelse på at vi kan gjøre noe - at hva vi gjør betyr noe
eller
Motvirke ensomhet
eller 
Gi oss følelsen av at vi er verdifulle
eller
Avsløre en sannhet vi ikke har sett tidligere
eller 
Vise frem ny kunnskap som bringer oss videre
eller
Øke forståelsen for livet i menneskene
eller
Bevege verden mot et bedre sted
eller
….

Som kunstner føler jeg at jeg har et ansvar. Et ansvar for å tilføre noe positivt. 

Nyttårskonserten fra Wien hører med til 1.nyttårsdag, og høydepunktet i år var for min del å bli kjent med den politisk radikale designeren Vivienne Westwood, som hadde designet kostymene til ett av ballettinnslagene. Min ex-punk samboer kunne fortelle meg at damen regnes som punkens mor, og jeg ble nysgjerrig på kontrasten mellom punkens anarkistiske budskap og de verdiene haut couture og moteverdenen representerer.

Det var befriende og forfriskende å lese Vivienne Westwoods blog - "Climate Revolution" - hvor hun blandt annet tar til orde for det hun mener er vårt tids største utfordring og felles ansvar: miljøkampen. 

Fru Westwood er en radikal tenker som maner folk til å stå imot propaganda og tenke selv. Hun hevder at Non-Stop Adspredelse er vår tids største onde og at et hode fullt av søppel ikke kan skille mellom løgn og sannhet. Det vi putter inn er det som kommer ut. "Få deg et liv - slutt å godta hva som helst!" er ett av hennes mottoer. Hun sier også "Les, gå på gallerier, finn ut navnene på trær og fugler, studer historie - alt for å forstå nåtiden; kunnskap er en Frihetskjempers våpen."

Vivienne Westwood beskriver sitt liv som "A journey to find Art". Hun mener at Kunst skaper Kultur og at Kultur er motsatsen til Propaganda. 

Vivienne Westwood snakker om å jobbe for å bli sitt Beste Jeg ("Best Self"), som motsetning til vårt Ordinære Jeg. Vårt Beste Jeg likner veldig på grekernes ideal om et vakkert sinn ("A Beautifull Mind"), som jeg tilfeldigvis skrev om i går. Vårt Ordinære Jeg er det som kommer av seg selv og som jobber for raskest mulig tilfredsstillelse av våre umiddelbare behov, mens vårt Beste Jeg må vi anstrenge oss for å utvikle. 

- Etos for vår tid, sier Westwood, har vært "Gjør det som behager deg!" 
Denne etikken har ikke gjort samfunnet vårt godt, hevder designeren. 

Det har vært en god dag i dag for min del - jeg har funnet et nytt forbilde.
Noen å strekke seg etter og lære av. 
En å bli inspirert av. 
Det er veldig betydningsfullt.

***

I antikkens Hellas hadde man et uttrykt ideal for meningen med et menneskes liv. Det var å utvikle "et vakkert sinn", og i det lå det at man hele livet jobbet for utvikle seg til den beste og minst egosentriske versjonen av seg selv. Det høres ut som et fint ideal for et samfunn å ha. 

Hva er vårt samfunns ideal? Hvordan vurderer vi vår vellykkethet som mennesker? Vårt samfunn er et statussamfunn. Det er legitimt å jobbe for å mele sin egen kake og å velge parti etter det som tjener egen lommebok best. Vår verdi som menneske måles etter hvor godt vi gjør det i arbeidslivet og på hjemmebane, og  vellykketheten vår demonstreres gjennom statusobjekter som dyr bil, den nyeste teknologien i mobiltelefoner, kamera, pc og tv, dyre klær, eksklusive reiser, diamanter og gods og gull. Hvert år handler vi stadig flere og mer eksklusive julegaver. Men gjør denne måten å leve på oss glade? Er det godt for mennesket å leve med et så materialistisk fokus?

Mitt ønske for det nye året er at vi i 2014 bevege oss mot et mer verdibasert samfunn, hvor vi respekterer hverandres egenart og integritet, hvor vi vet å sette pris på hardt tilkjempede praksiser som demokrati og rettferdig fordeling av godene, og hvor vi får økt vår bevissthet om at kloden er vårt livsgrunnlag som vi må bruke mer skånsomt. 

Et riktig godt nytt år ønskes alle! 

The development of "a beautiful mind" was an ideal in classical Greece. The idea was that you had to work continuously your whole life to become the best version of yourself. That sounds like a nice ideal for a society to have.

What's the ideal of our society? How do we value our success as human beings? Ours is a society where it's legitimate to work for yourself and yourself only, where it's ok to choose political party from which politics serves your own economy best. Our personal value is measured according to how well we make it at work and in our private life, and is demonstrated through objects like an expensive car, the newest technology, expensive clothing, exotic travels and big diamonds. What does this way of living do to us? Does it make us happy?


My wish for the new year is that 2014 will move us towards a more value based society, where we respect the integrity and uniqueness of each other, where we appreciate our democracy and social rights that our forefathers fought so hard to establish, and an increased awareness that the earth is our life premise which we have to use more gently if we wish to keep on living well here.


A very prosperous new year to all!

Jeg leser om filosofen Albert Schweitser, som mottok Nobel-prisen for sitt arbeid med sin "Ærefrykt for livet"-etikk. Schweitsers filosofi baserer seg på at det eneste vi kan være helt sikre på er at vi lever, og at vi ønsker å fortsette å leve. Og at dette er noe vi har til felles med alt annet som lever, fra elefanter til gresstrå - og, selvfølgelig, hvert eneste menneske. Vi er derfor brødre og søstre med alt det som lever på jorda, og vi skylder alt levende den samme omsorg og respekt som vi ønsker for oss selv. 

Jeg ser dikteren Hans Børli som veldig samstemt med Schweitsers filosofi:

TRÆR

Trær
har alltid vært
mine nærmeste venner.

Det var stunder av stillhet da
jeg plutselig forsto
hva trærne tenkte.
Førte stumme samtaler med dem
med hendene lyttende lagt
mot ru, solvarme stammer.
Det var ikke visdom vi utvekslet
men naken eksistens, fingertupp-tanker,
mumlende sevje-ord. 

                                               -  Hans Børli  -

Og som Hans Børli selv anfører i diktets begynnelse:

"Poems are made by fools like me
but God alone can make a tree."

                                               -  Joyce Kilmer  -

Jeg har lenge strevet med den store materialismen vi alle er en del av. Jeg synes det er vanskelig at vi forbruker så mye mer enn vi har behov for, mens mange i verden har mye mindre enn de kunne trenge. I forbindelse med jula blir det ekstra tydelig, når vi må vri hodene våre for å finne på meningsfullle gaver å kjøpe til hverandre, vi som allerede har mer enn vi trenger. 

I fjor bestemte jeg meg for å gjøre noe med dette ubehaget. Fra i år av ville jeg lage julegavene selv, for så å kunne gi bort presanger jeg kjenner at jeg står inne for.

Jeg landet på at jeg ville lage appelsinmarmelade og inviterte med meg en venninne med samme interesser. Vi satte av en dato i november og kombinerte det med en hyttetur hvor vi og ungene laget appelsinmarmelade i store mengder. 

Syltetøyet ble fylt i gjenbruksglass og siden dekorert. Mye kjærlighet og mange timer ble lagt ned i arbeidet. Resultatet ble gaver jeg har gitt bort med stolthet og glede. Det har vært deilig å kunne slippe kjøpesenterstresset før jul. Jeg har kunnet bruke tiden min på slikt som gir meg glede. Jeg har ikke følt meg som en fange av kommersialismen. Jeg har tatt julen tilbake! (Det høres sikkert klamt ut, men det er faktisk sant)

(Jeg må legge til at ungene har vært unntatt fra mitt nye juleregime - de ville, merkelig nok, ikke ha syltetøy som julegave..! Men de var ivrige og flinke hjelpere i marmeladeproduksjonen.)

Da jeg skulle ha en gave til min venninne marmelademedprodusenten, kom jeg litt til kort; det ville bli litt rart å gi henne enda mer syltetøy. Samtidig tenkte jeg på en annen venninne som har vært så snill å gi oss hjemmelaget leverpostei hvert år og jeg gledet meg til å kunne sende med henne noe jeg hadde laget og som jeg visste hun ville sette pris på. Sånn kom jeg til å tenke på at det hadde vært hyggelig å lage en byttering før jul - en avtale mellom kjente at vi utveksler hjemmelaget julemat. På den måten ser jeg for meg at jeg kan lage mitt syltetøy, andre kan lage sine spesialiteter og ved å utveksle kan vi få et helt julebord fullt av de deiligste saker uten å forstrekke oss. 

Som sagt så gjort. Jeg har nevnt det for de jeg har pratet med nå før jul og som jeg har tenkt kunne være interessert. Alle har møtt tanken med entusiasme. Foreløpig er vi fem stykker og vi har allerede satt datoen for byttemøte. Innen neste jul tror jeg vi kommer til å være mange flere. 

Som kjent for en del liker jeg gjenbruk. 

Jeg liker at ting er preget av elde og av bruk. Spor av levd liv tiltaler meg.

Jeg liker at ting har en historie - enten tydelig og lesbart, eller mer implisitt. Under en renovasjon jobbet vi oss en gang ned gjennom utallige lag med modernisering til det originale tregulvet i en over 100 år gammel leilighet i Oslo. Merkene etter menneskene som hadde tråkket spor gjennom mange års bruk var tydelige. Vi kunne se hvor vedkomfyren hadde stått, og foran den var gulvet slitt ned slik at nivået var lavere enn det rundt. Det ga en god følelse. Å kjenne at vi gikk i sporene - bokstavlig talt - til generasjoner før oss. Å forestille seg hvordan livene deres hadde vært.

 Bildet over er fra nok en tur til Skrot-Tor. Muligheten for å finne en "skatt" gjør det alltid gøy å ta seg en tur. Og hver gang er det noe å finne.. Nesten umulig å komme seg hjem uten å fylle opp bilen først. 

Det er ikke alltid like populært når jeg kommer hjem med alle disse "skattene". Noen ganger sniker jeg meg opp på garasjen og setter fra meg, men jeg blir som regel oppdaget. 
Og så tilgitt :)

Det er hyggelig å handle hos Tor - han er raus, uegennyttig og vennlig; en sann filantrop. 
Det er en skjelden og verdifull vare.