Slik som dette har det frem til nå alltid sett ut når jeg har malt akvarell - kaos og rot og overhodet ikke noe system. Men jeg vet fra oljemalingen at orden og system på paletten er av avgjørende betydning, og i dag har jeg bestemt meg for å ta tak når det gjelder akvarellpaletten også. I oljemaling er det jo ganske enkelt - alle vet hvordan en palett ser ut der i gården. Men hva med akvarellpaletten? Akvarellene er som kjent basert på vann og vann flyter utover. En vanlig måte å jobbe med vannfarger på er å bruke et skrin, og så blander fargene i lokket. Men så er det dét at akvarellfarger på tube visstnok gir et mye finere resultat, og da må man til med en annen palett. Jeg har prøvd flere forskjellige som ikke har fungert spesielt bra, men i dag skal jeg forsøke å komme i gang med en palett fra John Pike (bestilt fra nettet) som jeg etter nøye overveielse tror dekker de fleste behov: Før jeg begynner å legge ut fargene på paletten har jeg jobbet mye med å planlegge hvilke pigmenter jeg vil bruke og hvor de skal ha plassen sin. Etter å ha sammenlignet anbefalingene til flere akvarellkunstnere jeg beundrer og vurderert det opp mot mine egne erfaringer har jeg kommet frem til at jeg vil organiserer paletten min sånn som dette: Med denne paletten vil jeg både ha transparente, halvtransparent og opake farger tilgjengelig. Jeg vil også ha oversikt over fargene som på engelsk kalles "staining" (de kan ikke løses opp når de har tørket) - de ligger nå i hjørnene og er lette å finne. Sånn - nå er det gjort og selv om alt dette tok en helt dag er jeg veldig fornøyd! Dette kommer til å bety mye for malegleden fremover og det vil gjøre at jeg sparer tid: i stedet for å forholde meg til 50 forskjellige farger og blande på slump hver gang vil jeg nå endelig bli godt kjent med disse 20 og lære meg deres muligheter. En prøvelapp er alltid greit å ha for hånden. Denne boka er en av de beste og mest håndfaste bøkene jeg har lest når det kommer til fargekunnskap. Selv om den omhandler akvarell har den stor overføringsverdi til farge i alle medier. Nå skal jeg lese den nok en gang - anbefales! Den kan bestilles fra Amazon; trykk her. (Nb: det er ikke moms på bøker, dvs at hvis du bestiller fra utlandet får du ingen tilleggsavgift fra Tollvesenet - det du betaler er kun pris + frakt.) Heretter kan jeg ikke klage på fargene eller paletten hvis jeg ikke får de resultatene jeg ønsker meg..
0 Comments
Farger er et uendelig stort og spennende felt og hvilke farger som snakker til hjertet vårt varierer fra menneske til menneske. Den fargen jeg liker best, og som jeg alltid kommer tilbake til, er den blå fargen. Blåfargen omgir oss på alle kanter - først og fremst fordi himmelen og dens speiling vannet oppleves som blå. Blåfargene strekker seg fra lilla på fargesirkelen og bort til turkis, som i sin tur går over til grønn. Mens jordfargene er lette å finne - vi graver ut mineraler fra jorda og finner dempede brun-, gul-, grønn- og rødfarger - er blåfargene virkelig skjeldne i mineralriket. Siden menneskene til alle tider har ønsket å gjengi det de ser rundt seg har det alltid vært et ønske å finne et blått pigment til maling og man har lett høyt og lavt. Mineralet cobolt har vært brukt til å farge glass siden bronsealderen. Men cobolt er både vanskelig og farlig å utvinne og det har derfor alltid vært et dyrt og utilgjengelig pigment. En måte å gjøre cobolt mindre dyrt på var å knuse coboltfarget glass og lage en blå maling av dette - såkalt smalt. Eneste bakdelen var at blåfargen forsvant etter noen år.. Blaafarveverket på Modum var i sin tid verdens største produsent av cobolt. I dag er fremdeles maling laget av ekte coboltpigment veldig kostbar. Blåfargen Indigo utvinnes fra planten på bildet over og ble produsert i store mengder i - ja, nettopp - India! Indigo har blitt brukt som fargestoff siden antikken, men gir ikke den samme klare blåfargen som cobolt. På grunn av dårlig lysekthet i oljemaling har den ikke vært like populær som cobolt og ultramarin. Kolonialiseringen av Asia og Amerika åpnet nye dører også når det gjalt farger til det europeiske maleriet. Ultramarin ("fra andre siden av havet") ble laget ved å knuse halvedelstenen lapis lazuli, som i all hovedsak ble importert fra Afganistan. Ultramarin var i sin tid den suverent dyreste fargen på paletten - den hadde en periode en gramvekt som var høyere enn gull! Middelalderkunst med mye ultramarinblått er bilder bestilt av konger og keisere. I forseggjorte kontrakter ble det på forhånd avtalt hvor stor del av maleriet som skulle dekkes med blått og gull. Maleriet på bildet under er mer eller mindre heldekket med ultramarin og gull. Det er ett av de mest kostbare i kunsthistorien og vi er så heldige at vi kan beskue det gratis (ingen inngangspenger!) på National Gallery i London. Anbefales! I 1822 klarte man å fremstille fargen ultramarin syntetisk (kjemisk), noe som gjørde den til ett av de rimeligste pigmentene vi har i dag. Det er fremdeles en ualminnelig vakker blåfarge og nå er den tilgjengelig for oss alle! Pigmentet Cerulean ble første gang laget rundt 1800 fra mineralene cobolt og tinn. Den blir høyt verdsatt i malekunsten på grunn av sin klare, blå farge, sin uovertrufne fargeekthet og sin dekkevne. Cerulean er det dyreste av de blå pigmentene. Mens ultramarin koster rundt 100 kr for en 50-grams maletube og cobolt 350 kr, ligger cerulean på nærmere 700. Det finnes mange blåfarger på markedet som er tilgjengelige for oss nå. Etter at man har lært å produsere de forskjellige pigmenene "syntetisk" (merket med "hue" på tuben eller på fargekartet) kan vi lage hva som helst. Ta en tur til din forhandler av kunstmateriell og la øyet glede seg over alle fargene. |
M A R I T S A X E G A A R D
Please enter your name if you want to be notified when there is a new blog post.
Information about my workshops here. See my paintings, drawings, etchings and watercolors here.
All
May 2016
See more pictures from last years workshop here
See my fineart photography here.
"Fine works of art never age, because they are marked by genuine feeling. The language of the passions, the impulses of the heart, are always the same."
Delacroix |