I går fikk jeg omsider besøkt utstillingen til min gode venn og tidligere elev Anette Abrahamsen - det var en fin opplevelse.

Anette har arbeidet hardt i mange år og utviklet veldig gode ferdigheter i både tegning og maling. Dette er hennes første separatutstilling og det er med stolthet og glede jeg anbefaler den!

Utstillingen henger på Fagerheimslåven - et sjarmerende galleri innredet i en låve i Langesund. Du finner åpningstidene her.

Fagerheimslåven tilbyr også kurs- og selskapslokaler, og arrangerer ting som førjulsforedraget "Maria og englene i kunsten".

Ett av bildene på utstillingen har min malekittel som motiv.

I går fikk jeg de første prøvene på småkort av mine foto og malerier. 

Mange forskjellige motiver.

Jeg har brukt både malerier, tegninger og kunstfoto som utgangspunkt for kortene. 

Kommer snart for salg. 

Jeg får ofte spørsmål om det ikke blir ensomt å jobbe så mye alene. Sannheten er at jeg aldri får nok tid til å arbeide alene. Og nei, jeg føler meg ikke ensom. Jeg trives tvert imot veldig godt med alenearbeidet. 

Som billedskaper er det helt nødvendig med tid alene for å vite hva jeg skal male og det er like nødvendig i selve den praktisk utførelsen. 

Å trives alene betyr ikke at man ikke liker å være sammen med andre. Gjennom alle kursene jeg holder er jeg så heldig at jeg kommer i kontakt med utrolig mange hyggelig mennesker. Vi som jobber i enkeltpersonforetak utvikler også andre nettverk som ikke er så synlige fra utsiden. Mitt uformelle kollegium består av andre kunstnere, kursister, gallerister, rammemakere, forhandlere av kunstmateriell, kunder, publisister, trykkere og andre kulturarbeidere. Tilsammen bruker jeg så stor del av arbeidstiden min i slike sammenhenger at jeg noen ganger kan føle at jeg ikke får nok tid alene.

Jeg har en god turvenn som jeg helst er ute med flere ganger i uka. Kombinasjonen frisk luft, nærkontakt med naturen og sosialt samvær er uslåelig.

Men å gå tur alene er heller ikke å forakte - alene i skogen er det så lett å merke at vi mennesker er en del av en stor, organisk helhet, som igjen gjør det er lett å føle at livet er godt og at man hører til. Bekymring dempes og ideene strømmer på. Anbefales! :)

Denne helgen var jeg på hytta i Morgedal igjen. Og på veien opp stoppet jeg som vanlig på den fine landhandelen som ligger langs riksveien på Gvarv - Kåsa Frukt og Grønt.

Jeg har så stor sans for det disse lokale produsentene får til; de tilbyr gode produkter produsert i nærmiljøet og unngår fordyrende mellomledd. Dermed øker de muligheten for å leve av gårdsbruket sitt, og vi forbrukere får unike produkter og en fin opplevelse i samme slengen. En ordentlig vinn-vinn.

Steinovnsbakeriet, som også fungerer som cafe.

Deilige brød fra steinovnen.

Disse bollene smaker så godt at du vil ikke tro det!

Steinovnsbakt, lokalt brød i papirposer og eplemost på glassflasker - solide produkter i naturlig innpakning. Jeg liker det. Jeg liker at varene blir pakket i poser for meg. Jeg liker at det ikke er en lang kø bak meg og at tempoet er rolig. Jeg liker at de som selger meg mat kjenner til hvordan den har blitt produsert. Og jeg liker til og med at jeg ikke kan få alt jeg trenger på ett sted  men må stoppe innom flere steder. 

Jeg samler og samler: inntrykk, ideer, former, farger. Kongler, steiner, greiner, tang, blader, bær, lyng, never..

Verden er så full av spennende impulser, det strømmer på, hele tiden, rundt oss på alle kanter. Noen ganger så mye at jeg blir liggende om natten og se for meg bilder i stedet for å sove.

Geiteramsen i sin siste fase før vinteren. Se de fine snurrene - man får jo bare så lyst til å tegne!

Øyenstikkeren er en skjeldent fasinerende skapelse i den norske faunaen. Med stor kontrast mellom insektkroppen og de florlette alvevingene er den både fryktinngytende og eventyrvakker.

Det norske navnet sitt har den uansett ikke fortjent - øyestikkeren stikker ikke noen i øynene og den gjør ingen fortred. 

Det engelske navnet - dragonfly - er både nærmere en slags realistisk beskrivelse og et mer poetisk navn. Det synes jeg denne skjeldent skjønne hybriden har fortjent. 

Øyenstikkeren har fasinert mange kunstnere. Her er den brukt som inspirasjon for smykkedesigneren Lalique:

Slik som dette har det frem til nå alltid sett ut når jeg har malt akvarell - kaos og rot og overhodet ikke noe system. Men jeg vet fra oljemalingen at orden og system på paletten er av avgjørende betydning, og i dag har jeg bestemt meg for å ta tak når det gjelder akvarellpaletten også.

I oljemaling er det jo ganske enkelt - alle vet hvordan en palett ser ut der i gården. Men hva med akvarellpaletten? 

Akvarellene er som kjent basert på vann og vann flyter utover. En vanlig måte å jobbe med vannfarger på er å bruke et skrin, og så blander fargene i lokket. 

Men så er det dét at akvarellfarger på tube visstnok gir et mye finere resultat, og da må man til med en annen palett.

Jeg har prøvd flere forskjellige som ikke har fungert spesielt bra, men i dag skal jeg forsøke å komme i gang med en palett fra John Pike (bestilt fra nettet) som jeg etter nøye overveielse tror dekker de fleste behov:

Før jeg begynner å legge ut fargene på paletten har jeg jobbet mye med å planlegge hvilke pigmenter jeg vil bruke og hvor de skal ha plassen sin. Etter å ha sammenlignet anbefalingene til flere akvarellkunstnere jeg beundrer og vurderert det opp mot mine egne erfaringer har jeg kommet frem til at jeg vil organiserer paletten min sånn som dette:

Med denne paletten vil jeg både ha transparente, halvtransparent og opake farger tilgjengelig. Jeg vil også ha oversikt over fargene som på engelsk kalles "staining" (de kan ikke løses opp når de har tørket) - de ligger nå i hjørnene og er lette å finne.

Sånn - nå er det gjort og selv om alt dette tok en helt dag er jeg veldig fornøyd! 

Dette kommer til å bety mye for malegleden fremover og det vil gjøre at jeg sparer tid: i stedet for å forholde meg til 50 forskjellige farger og blande på slump hver gang vil jeg nå endelig bli godt kjent med disse 20 og lære meg deres muligheter.

En prøvelapp er alltid greit å ha for hånden.

Denne boka er en av de beste og mest håndfaste bøkene jeg har lest når det kommer til fargekunnskap. Selv om den omhandler akvarell har den stor overføringsverdi til farge i alle medier. Nå skal jeg lese den nok en gang - anbefales! 

Den kan bestilles fra Amazon; trykk her. 
(Nb: det er ikke moms på bøker, dvs at hvis du bestiller fra utlandet får du ingen tilleggsavgift fra Tollvesenet - det du betaler er kun pris + frakt.)

Heretter kan jeg ikke klage på fargene eller paletten hvis jeg ikke får de resultatene jeg ønsker meg..

I går var jeg på besøk hos min gode venn og kollega Donna Carey. Hun arbeider både med glass og maleri, og i går hadde vi en arbeidsdag sammen - jeg malte akvarell og hun jobbet med glass. I løpet av dagen satte vi oss ned og laget en hjemmeside for henne. 

Jeg har gjort dette flere ganger nå og synes det er et veldig kjekt verktøy å kjenne til. 
Jeg synes også resultatene blir veldig bra:

Inn under hjemmesiden la vi en blog som kan brukes etter eget ønske og behov, det være seg nyheter, refleksjoner, bilder, informasjon mm.

Det er gøy å være med på å bidra til at Donnas transparente øyenstikkere og de andre skjønne glasskomposisjonene hennes blir vist frem på en verdig måte.

Fine, norske høsten - full av bløte overganger og avstemte valører.

Jeg kan godt like den norske høstpaletten; rolig, neddempet og jordnær.

Spinnvill spindel :) Noen har jobbet hardt i natt!

Vel hjemme igjen etter noen dagers avbrekk ved Middelhavet er det tilbake til tegnebordet. Jeg planlegger en serie med akvareller og startet i dag med den første. 

Motivet er enkelt - en eske med malingtuber i samme farge; ultramarin. Den skal ha som tittel "Blues". Det er et ord med minst tre betydninger - både konkrete og overførte - og jeg synes det passer fint. 

Jeg starter ut med en ganske detaljert tegning og fortsetter med å legge inn det jeg tenkte var det viktigste i dette motivet - blåfargen.

 Bildet over er tatt mens malingen ennå er våt. Hvis jeg ville kunne jeg stoppet her og latt bildet bestå av mest tegning og bare litt maling. Men jeg valgte altså å male resten av bildet også. 

Jeg er fornøyd med dagens resultat og i morgen blir det en ny akvarelldag. 

Urbex - urban exploration - er en interesse noen av oss har. Den går ut på å utforske forlatte nedfallsbygninger og fotografere dem. Jeg bryter meg selvfølgelig aldri inn noe sted, men når et hus står forlatt og forfallent med åpne dører og vinduer smetter jeg noen ganger inn og ser meg om.

Urbex i Kroatia betød i dette tilfellet å stikke seg bak et forheng på en utstilling og se seg om i en avstengt del av et helt fantastisk bygg.

Bildene er fra St. Domenikuskirken i Zadar - den er fra 900-tallet, men er bygget over en mye tidligere offerplass.

Lysinnfallet fra de små gluggene skaper store og iøynefallende kontraster, og de kalkede veggene gir fine teksturer.

Taket har en flott, grafisk form. Mye snadder for en som alltid leter etter gode motiver ;)

På tur i Kroatia er det mye fint å se og lære - i dag har Geir Olav og jeg vært på kanskje verdens fineste glassmuseum og lært mye vi ikke visste fra før om produksjon av glass.

Vakkert, nyttig, særegent, fullt av historie og utført med stor håndverksmessig dyktighet - jeg likte veldig godt det vi så.

Så mye flott å se, så mye interessant å lære, så mange gode ideer å ta med hjem og bruke i billedskaping. Glassflaskene inviterer til å bli tolket i akvarell sånn jeg ser det, men det er kanskje fordi jeg har jobbet mye med akvarell den senere tiden?

Et sjeldent selvportrett, i motlys i museets heis.

Og til slutt et deilig lysinnfall - mange gode impulser på en dag. I tillegg hadde museumsbutikken flere fine kopier av de historiske flaskene som det gikk an å kjøpe med seg hjem.. :)

I flere år har svigermor gitt sine to barn og deres gemaler en reise i julegave. Det har vært en fin anledning til å rive seg løs fra hverdagens dont og nyte litt velkommen voksentid, samtidig som det har vært veldig hyggelig å tilbringe tid sammen med familien.

På denne måten har vi fått anledning til å reise til flere steder og jeg har fått sett mye flott kunst og samlet impulser og foto som jeg har tatt med meg hjem for å lage egen kunst. 

I år går turen til Kroatia, hvor jeg ikke har vært tidligere og hvor jeg hadde store forventninger til motiver á la trange, sjarmerende gater og slitte, maleriske hus.. Og jeg ble ikke skuffet :)

Noe av det aller fineste jeg kan tenke meg er å sitte ned i sånne omgivelser og tegne skisser - med god tid, behagelig vær, kanskje en kaffe og fred og ro. 

Når jeg sitter og maler på denne måten skaper det alltid mye oppmerksomhet og mange kommer bort for å prate og kommentere. Det er en fin måte å bli kjent med folk - jeg har blant annet hatt mange artige samtaler og utvekslinger med barn i den forbindelse - men det er også ganske anstrengende. 

Da er det noe ganske annet med en skisseblokk. En liten en, så liten at ikke alle forstår hva jeg driver med. Hvis jeg for eksempel sitter på en café kan jeg da få sitte ganske uforstyrret. Mmm.. 

Utfordringen når man er mange på tur sammen er jo at det er sjelden de andre har lyst til å sitte like lenge som meg. Derfor blir det alltid mindre skissing enn det jeg skulle ønske på slike turer.Men jeg er så heldig å ha en utrolig tålmodig mann og en veldig lettvint svigersøster og mann, så litt tegning blir det heldigvis tid til :)

Fra vår lille hage er det mye fint å hente inn - både for ganen og for paletten.

Jeg har en gruppe med kursister som jeg har undervist i flere år. De møtes hver tirsdag på Atelier Verftet og hver annen tirsdag kommer jeg og veileder. 

Vi bruker en periode av hvert semester til å ta vi for oss et tema eller to ut fra gruppas behov og ønsker. Jeg forbereder litt teori og demonstrerer på et motiv jeg har valgt. Så kan alle velge selv om de vil bruke samme motiv som meg eller finne sitt eget. 

Denne høsten kunne gruppa tenke seg å jobbe med transparens (gjennomskinnelighet) i glass. Det er et spennende motiv som har en helt spesiell fasinasjon når det er godt utført i et maleri. 

I kveld skal vi nærme oss temaet og vi starter med å jobbe med komposisjon. Alle tar med noen objekter i glass de kunne tenke seg å male vi ser på forskjellige måter disse kan arrangeres innbyrdes og lyssettes.

Jeg bruker dagen på å forberede kveldens teori og siden et realistisk maleri er avhengig av en god opptegning starter jeg der. Jeg jobber litt med 3 forskjellige glass (bildet over) for å se hvilket som egner seg best, og jeg lander på det nederste. 

I kveld skal jeg snakke om:

Opptegning av et symetrisk objekt
Ellipser
Øyehøyde 
Valør 

Vi starter med å tegne motivet vi siden skal male. Neste skritt er å gjøre en oppmaling i én farge - en grisaille, for så til slutt å begynne arbeidet med full palett. 

Hekken stod tung av svartsurbær som jeg ikke trodde jeg ville få tid til å lage saft av disse i år, men helgen rakk til mye. 

Noen meter med hekk gir kilovis med bær som er veldig lette og raske å høste - i år brukte jeg saks og satt kurven under sånn at bærene datt rett ned i den.

Tiltalende tema, gode former, vakre farger + bra lysinnfall = fine motiver

Svartsurbær (Aronia) er en av de sterkeste antioksidantene vi finner i naturen og ble brukt som medesinplante av de nordamerikanske indianerne. Aronia har visstnok også et veldig kraftig fargestoff i skinnet rundt bærene og den har derfor også blitt brukt til plantefarging.

Saftkokeren - arvet etter min mor - er jeg glad i. 

Det er gøy å safte - det gjør seg nesten av seg selv. Bærene står over kokende vann i noen timer og til slutt er det bare å tappe av flere liter med saft. 
 

Og helt til slutt er det gøy å servere egen saft - økologisk, lokal, sunn og god :)

Vi har høns i hagen og fjærene de etterlater seg er så fine at jeg får lyst til å tegne dem. Et lite motiv som det over er en god tegneøvelse. Å tegne er et mål i seg selv; det er deilig å sitte konsentrert og fordypet i en form, og jobbe med å bli kjent med formen og gjengi den. 

I tillegg kan en slik skisse bli et utgangspunktet for noe mer - jeg kan bli så begeistret for motivet at jeg for eksempel velger å lage en etsning av det, jeg kan legge på tusj eller akvarell, eller jeg kan kjenne at jeg liker tematikken veldig godt og få lyst til å jobbe mer med temaet i en annen komposisjon - se bare her:

På bildet over har jeg lagt fjærene jeg har tatt inn på tegnebrettet mitt for å se dem mot en hvit bakgrunn. Etter å ha tegnet den lille skissen av en enkelt fjær kjenner jeg at jeg kan tenke meg å gjøre noe mer ut av dette temaet. Når sollyset skinner inn på fjærene der de ligger tenker jeg at skyggene de kaster er veldig interessante og jeg liker også vifteformen de ligger i.

Ettersom det er søndag og jeg egentlig skulle vært ute med ungene og brent bål har jeg ikke tid til å sette meg ned og lage et større arbeid, men jeg kan ta meg tid til å jobbe bittelitt med en komposisjon og bruker fotoapparatet som hjelpemiddel for å huske refleksjonene mine rundt denne komposisjonen. 

For å tydliggjøre en komposisjon legger jeg fjærene på et større tegneark og plasserer det på gulvet slik at solen skaper tydelige og hele skygger.

Nå kan jeg eksperimentere med forskjellige måter å se motiviet på og jeg kan huske det for ettertiden ved hjelp av kameraet.

Utover vinteren skal det nok bli et maleri ut av dette motivet. Jeg tror det blir en akvarell og akkurat nå liker jeg utsnittet over best. 

Nå får jeg komme meg ut til bålet og ungene. God søndag!

Frøhus er interessante saker. De har fine former og et utall spennende detaljer når man studerer dem på nært hold. 

Naturen byr i det hele tatt på en uendelig variasjon i former, nyanser, farger og valører.  Jeg gleder meg over dette store mangfoldet med mange sanser: øynene, fingrene, luktesansen - ja, til og med hørselen kan brukes i sansningen av omgivelsene. (Tørre frøhus med frøene fremdeles ombord lyder som en liten rangle når man rister på dem.)

Frøhuset på bildet over er fra Akeleien - en villig og hardfør blomst fra "bestemorhagen".  

Frøhusene utgjør spennende motiver. De kan nytes der og da når vi ser på dem eller vi kan velge å dvele ved dem ved å ta et bilde med kameraet.  De er også et fint utgangspunkt for en liten skisse. Hvis man får lyst til å legge farger på går det også an. 

Jeg pleier å ha tegneblokk, blyant og noen få akvarellfarger stående så lett tilgjengelig at jeg kan få til en daglig liten skisse selv om lørdagen egentlig går med til å vaske huset. 

Jeg møter ofte folk som sier de gjerne skulle hatt tegning og maling som hobby, men at de desverre ikke har noe talent. For disse og for andre som lurer på om dette kunne være noe for dem eller bare er nysgjerrige har jeg laget et kursopplegg på én kveld.

 Jeg vil på sikt ta for meg forskjellige temaer innen tegning og maling, og vi starter med portrettegning mandag 20. januar 2014 kl 18 - 21. 

Denne kvelden vil vi gå gjennom det mest grunnleggende som skal til for å tegne et ansikt. Vi jobber med kull, jeg demonstrerer og alle gjør det samme som meg parallelt med meg. Hvis noen bare vil se på og ikke tegne selv er det også greit. 

Metoden vi bruker er nøye gjennomtenkt og utprøvd gjennom mange års erfaring med nybegynneropplæring i portrettegning. Den er lett å ta med seg hjem og jobbe videre etter. Alle vil få med seg hjem et hefte med en detaljert fremgangsmåte, samt et signert trykk av ett av mine portretter. 

Jeg lover at alle med normale evner og førlighet i hånden i løpet av denne kvelder kan lære en fremgangsmåte for å tegne et ansikt. Å lære og tegne er mye mer avhengig av kunnskap og øvelse enn av talent. Å tegne portrett er noe som kan læres! 

Kursinformasjon:

Sted: Atelier Verftet (Reimsgt. 12, Porsgrunn Mekaniske Verksted, Vestsida, Porsgrunn)
Tidspunkt: mandag 20. januar 2014 kl. 18 - 21
Medium: kullstift
Pris: 900,- kr
Inkludert i kursavgiften er:
- Tegnemateriell, dvs du trenger ikke ta med tegnesaker
- Kursefte med detaljert fremgangsmåte
- Signert trykk av portrettegning

Vi serverer kaffe/te og noe søtt til kaffen

Påmelding til meg på mail [email protected] eller tlf 92 26 08 36.