This single feather,
not quite sure why I like it so much,
something to do with the fact that it's a natural object 
which has had such great influence 
on the written word 
and thereby on civilization, 
I think.

This motive is part of my plan
for screenprints
this autumn.
I simply can't wait!

Inspiration is everywhere - have a creative day!

Today on Instagram.

I'm working with screen print for the first time these day as some of you may have noticed, and starting to get to know a new medium i so very exciting. Slowly I get a feeling for the silk screen way of thinking and my mind starts to look for motives that may work i this medium. All of these photos are taken with screen print in the back of my mind. 

One fine day I saw this still life from my bed.
It was my party dress from the day before
hung up on my closet
and there was nothing new about it,
I just suddenly saw the scene with "new" eyes.

And there it was
a potential motive.
Don't you think this would do nicely as a paining?

We'll see.
For now I've saved the impression in the photo.
Maybe that's enough. 

More spring delight from the garden.

Selvfølgelig savner vi snøen denne julen, det blir liksom ikke så lett julestemning i øsende regnvær. Men samtidig er det jo det været vi har nå for tiden, og ikke noe vi gjør kan endre på det. Det vi kan gjøre er å se etter det som er skjønt i det som er. Og det har vært mye skjønt å se i desember. 

Det aller vakreste ligger i det å være i live og å se.

Dette er bilder fra søndagens romjulstur i nærskogen, som er der jeg som regel går på tur.

Of course we miss snow this wet Christmas, it's not easy to achieve the right Christmas feeling in pouring rain. But that's the weather we've been given this season, and there's nothing we can do to change it. What we can do is to look for all things beautiful in whatever is around us. And there has been a lot of beautiful things to see this december. The most beautiful of all is to be alive and to see. The pictures below are from yesterdays hike i our near by forest, which is where I use to wander and wonder. 

Det er noe med jordfargene, de har en egen tiltrekningskraft. Både i foto, maleri og tegning liker jeg de nedtonede, brunlige valørene. Når jeg ser gjennom årets bildeproduksjon, ser jeg at jeg har brukt dette uttrykket mye. Her følger en liten oppsummering av året -  i sepia:

Motivet på bildet kom vi over på søndag. På tur med en venninne og med kamera i bæresele på magen fanger jeg mange fine øyeblikk. 

De klassiske, greske filosofene skilte mellom naturskjønnhet og kunstskjønnhet. Det er lett å merke hvordan ihvertfall naturens skjønnhet har postitiv effekt på oss mennesker.

Som så ofte tenker jeg på Tarjei Vesaas sine dikt når jeg ser vakker Telemarksnatur:

Ja lia med snøen, 
og tre ved tre
så langt ein ser,
kvar vi er
vender vi mot det.

Det er tungt når dagene blir kaldere og lyset forsvinner. 
Og vi vet at en god stund skal det bare fortsette
å bli kaldere og mørkere. 
Men det er vakkert også. 

Den dempede, nordiske høstpaletten 
full av blåtoner
synger sanger 
om det som var
men også 
om det som kommer

Disse våte, disige høstmorgenene har så mye fint ved seg.

Et lite utsnitt fra et av diktene av Tarjei Vesaas som jeg synes passer så fint til denne nordiske nostalgistemningen:

Tre ved tre
så langt ein ser,
kvar vi er 
vender vi mot det.

Og har i oss ein lovnad
om å koma heim.
Koma heim,
gå bordi der, 
bøyge greiner
- og kjenne så det fer i ein
kva det er å vera der ein høyrer til.

                                                                       Fra "Snø og granskog"

 Bildene er tatt i forbindelse med et prosjekt jeg jobber med.

Her sitter jeg våt, kald, skitten og med vondt i ryggen etter å ha fotografert ute i ymse stillinger, men veldig fornøyd med en den fine fordypelsen i naturens under. 

I dag skulle jeg egentlig jobbe med å forberede helgens arbeid med cyanotypi - jeg måtte bare en liten tur ut med kameraet i den vakre høstdisen først. Den ble ikke så liten som jeg hadde tenkt den turen. Det er ikke første gang. Det blir nok ikke siste gang heller.

Heldigvis fins det kaffe! Masse varm kaffe var veldig godt nå.

Hver gang jeg går ut blir jeg grepet av hvor utrolig vakker og rik naturen rundt oss er. 
Naturen er der for oss hele tiden. Helt gratis kan vi nyte dens skjønnhet i så store doser vi vil.

For et par år siden kjøpte jeg en makrolinse til kameraet mitt. 
Den har jeg hatt mye glede av. 

Da jeg begynte å studere naturen gjennom makrolinsa var det som om jeg oppdaget verden på ny. De skjønneste farger og former åpenbarte seg. Makrofotografering har blitt en varig foreskelse.

På frokostbordet mitt står et sausenebb jeg har fylt med roser som ikke lenger kunne holde hodet oppe når de sto på egne ben. 

Med litt billedbehandling på pc'en synes jeg de ble til fine motiver.

Så er det på tide å dra avgårde til tegnekurs på Atelier Verftet - ha en fin søndag! 

Tenk at uimotståelige motiver som dette oppstår rundt oss hele tiden. Lyset, formene, stemingen - alt formelig ber om å bli gjengitt eller holdt fast i en eller annen form. 
Det minner oss om at livet er godt. 

Skulle gjerne hatt med akvarellblokka overalt og malt det jeg så. 
Heldigvis finnes det kamera! 

Øyenstikkeren er en skjeldent fasinerende skapelse i den norske faunaen. Med stor kontrast mellom insektkroppen og de florlette alvevingene er den både fryktinngytende og eventyrvakker.

Det norske navnet sitt har den uansett ikke fortjent - øyestikkeren stikker ikke noen i øynene og den gjør ingen fortred. 

Det engelske navnet - dragonfly - er både nærmere en slags realistisk beskrivelse og et mer poetisk navn. Det synes jeg denne skjeldent skjønne hybriden har fortjent. 

Øyenstikkeren har fasinert mange kunstnere. Her er den brukt som inspirasjon for smykkedesigneren Lalique:

Vel hjemme igjen etter noen dagers avbrekk ved Middelhavet er det tilbake til tegnebordet. Jeg planlegger en serie med akvareller og startet i dag med den første. 

Motivet er enkelt - en eske med malingtuber i samme farge; ultramarin. Den skal ha som tittel "Blues". Det er et ord med minst tre betydninger - både konkrete og overførte - og jeg synes det passer fint. 

Jeg starter ut med en ganske detaljert tegning og fortsetter med å legge inn det jeg tenkte var det viktigste i dette motivet - blåfargen.

 Bildet over er tatt mens malingen ennå er våt. Hvis jeg ville kunne jeg stoppet her og latt bildet bestå av mest tegning og bare litt maling. Men jeg valgte altså å male resten av bildet også. 

Jeg er fornøyd med dagens resultat og i morgen blir det en ny akvarelldag. 

Bildene er fra St. Domenikuskirken i Zadar - den er fra 900-tallet, men er bygget over en mye tidligere offerplass.

Lysinnfallet fra de små gluggene skaper store og iøynefallende kontraster, og de kalkede veggene gir fine teksturer.

Taket har en flott, grafisk form. Mye snadder for en som alltid leter etter gode motiver ;)

I flere år har svigermor gitt sine to barn og deres gemaler en reise i julegave. Det har vært en fin anledning til å rive seg løs fra hverdagens dont og nyte litt velkommen voksentid, samtidig som det har vært veldig hyggelig å tilbringe tid sammen med familien.

På denne måten har vi fått anledning til å reise til flere steder og jeg har fått sett mye flott kunst og samlet impulser og foto som jeg har tatt med meg hjem for å lage egen kunst. 

I år går turen til Kroatia, hvor jeg ikke har vært tidligere og hvor jeg hadde store forventninger til motiver á la trange, sjarmerende gater og slitte, maleriske hus.. Og jeg ble ikke skuffet :)

Noe av det aller fineste jeg kan tenke meg er å sitte ned i sånne omgivelser og tegne skisser - med god tid, behagelig vær, kanskje en kaffe og fred og ro. 

Når jeg sitter og maler på denne måten skaper det alltid mye oppmerksomhet og mange kommer bort for å prate og kommentere. Det er en fin måte å bli kjent med folk - jeg har blant annet hatt mange artige samtaler og utvekslinger med barn i den forbindelse - men det er også ganske anstrengende. 

Da er det noe ganske annet med en skisseblokk. En liten en, så liten at ikke alle forstår hva jeg driver med. Hvis jeg for eksempel sitter på en café kan jeg da få sitte ganske uforstyrret. Mmm.. 

Utfordringen når man er mange på tur sammen er jo at det er sjelden de andre har lyst til å sitte like lenge som meg. Derfor blir det alltid mindre skissing enn det jeg skulle ønske på slike turer.Men jeg er så heldig å ha en utrolig tålmodig mann og en veldig lettvint svigersøster og mann, så litt tegning blir det heldigvis tid til :)

Jeg har en gruppe med kursister som jeg har undervist i flere år. De møtes hver tirsdag på Atelier Verftet og hver annen tirsdag kommer jeg og veileder. 

Vi bruker en periode av hvert semester til å ta vi for oss et tema eller to ut fra gruppas behov og ønsker. Jeg forbereder litt teori og demonstrerer på et motiv jeg har valgt. Så kan alle velge selv om de vil bruke samme motiv som meg eller finne sitt eget. 

Denne høsten kunne gruppa tenke seg å jobbe med transparens (gjennomskinnelighet) i glass. Det er et spennende motiv som har en helt spesiell fasinasjon når det er godt utført i et maleri. 

I kveld skal vi nærme oss temaet og vi starter med å jobbe med komposisjon. Alle tar med noen objekter i glass de kunne tenke seg å male vi ser på forskjellige måter disse kan arrangeres innbyrdes og lyssettes.

Jeg bruker dagen på å forberede kveldens teori og siden et realistisk maleri er avhengig av en god opptegning starter jeg der. Jeg jobber litt med 3 forskjellige glass (bildet over) for å se hvilket som egner seg best, og jeg lander på det nederste. 

I kveld skal jeg snakke om:

Opptegning av et symetrisk objekt
Ellipser
Øyehøyde 
Valør 

Vi starter med å tegne motivet vi siden skal male. Neste skritt er å gjøre en oppmaling i én farge - en grisaille, for så til slutt å begynne arbeidet med full palett.