Jeg liker å bruke lokale produsenter når jeg kan - jeg synes det har en egen verdi å ha en relasjon til dem jeg handler med. Jeg liker også det å kjøpe varer fra bedrifter som jeg kjenner og som jeg vet bidrar til samfunnet sitt på en god måte. 

I dag skal jeg på Grenen Digitaltrykkeri i Porsgrunn som jeg har brukt i mange år. De har trykket plakater, invitasjoner, postere, postkort, kataloger og visittkort for meg. Med tiden har jeg blitt godt kjent med og glad i eierene på Grenen. Jeg er fornøyd med det de leverer og måten de leverer på, og det er en glede å anbefale dem til andre. Jeg er glad for at det finnes et slik tilbud her i området, og jeg passer derfor på å bruke dem så ofte jeg kan. Jeg ser meg ikke om etter rimeligere tilbud og shopper litt her og der for at min utgift skal bli minst mulig. 

I tilfellet med Grenen er de veldig konkurransedyktige på pris, men jeg synes uansett at det er helt greit å betale for å få kvalitet. Kvalitet i den ferdige varen, i produksjonsprosessen og i servicen setter jeg stor pris på.

I går kom jeg over en Masteroppgave av Knut Egil Bekkevold; "Et bidrag til å forstå naturopplevelsens dimensjoner" - om naturopplevelsen i Hans Børlis lyrikk. 
Den var fin å lese. 

I teksten skriver forfatteren om at fordi vi er født inn i verden i en kropp, har vi gjennom denne kroppens sanseapparat en forståelse av virkeligheten som er intuitiv, dvs uten ord. 

Dette sier Bekkevold:

"Vi bebor verden med våre kropper og hører til natur som en uatskillelig del av en helhet." 

Videre beskriver han at vi gjennom et nært samspill med naturen og en aktivt bruk av alle våre sanser, får en mer helhetlig forståelse av våre omgivelser og av oss selv i forhold til disse omgivelsene. Og så belyser han hvordan Hans Børlis dikt er med på å vekke dette minnet hos oss alle, om hvordan det er å virkelig kjenne at vi er en del av helheten:

De flyktige tingene

Det er de flyktige tingene
som blir i deg:
Skyggen av en fuglevinge
over stien foran din fot,
lukten av rim og frosne rognebær
en høstmorgen for lenge siden, et ord sagt i skodda og vinden
ved en skremt kvistvarme inni elgmarkene.

--------

Du finner Bekkevolds tekst i sin helhet her.

Jeg ønsker alle en riktig god helg, kanskje med en fin naturopplevelse! 
  Selv holder jeg kurs i landsskapsmaling på Atelier Verftet i helgen 
og koser meg  på den måten med naturen :)

I går fikk jeg mail fra vår venn i Fyresdal Tor Bolstad Jensen. Sammen med kona driver han  Skålid Fjellgardsmat, en bedrift som tilbyr kjøtt fra en kvegstamme de selv har avlet frem og som 
 produserar storfekjøt av beste kvalitet på en mest muglig bærekraftig måte. Det betyr at kveget spiser gress fra gården og kjøttet blir derfor økologisk. På den måten holdes også kulturlandskapet åpent, og bosettinga på landsbygda holdes i hevd. 

Jeg er så glad for at det finnes tilbud som dette; at vi kan få kjøpe kjøtt som ikke er fremstilt på en utbyttende måte. Det gjør måltidet så uendelig mye mer verdifullt. 

Tor kommer fra Skien og tar gjerne med kjøtt til Grenland når han skal nedover. Han er veldig grei å ha med å gjøre - se lenger ned hvis du er interessert i å bestille. 

Anbefales! 

Fra Fjellgardsmat sin hjemmeside:

"Vi som arbeider med Fjellgardsmat synest at det er verdt å bruke litt tid på maten. 
Råvarene skal vere så gode som mogleg, då blir maten betre og og det blir triveleg å lage mat og å ete den.  Skal det produserast eit kvalitetskjøt som smakar godt må dyret ha hatt eit godt liv. I tillegg må ein handsame dyra bra også etter at dei er slakta. Slaktet skal henge og mørne på rett vis og sjølvsagt må ein ha god hygiene. Vi vil alltid arbeide for å få fram dei beste råvarene. Den naturlege konsekvensen vert då at dei er økologiske og at dyrevelferd alltid går framfor økonomiske omsyn. God dyrevelferd betalar seg, både økonomisk , i form av trivsel for folk og fe og ikkje minst synest det att i kjøtkvaliteten."

Her er mailen jeg fikk fra Tor:

Kjære gamle (og nye) (og unge) kunder !

Det har kommet et nytt år og det har blitt januar. 
Det er jo så moderne med januarsalg så det har vi bestemt oss for å ha i år, 
vi også.

Kassene med 20 kg Fjellgardskalv selger vi nå for 4000,- kr (vanlig pris er 4600,-)

Hva inneholder så en sånn kasse?
Jo: 20 kg assortera kalvekjøt, skore ned (bein er ikkje med bortsett frå margbeina i osso-boko-skivene) ferdig oppdela og pakka inn. Berre å legge rett i frysen eller i kjøleskapet for det du snart skal ete.
Assortera betyr at det er et utval av kjøtstykke, alle delene som er på eit kalveslakt.

Verdien av ei slik kasse er på over 5000,- kroner om du skulle kjøpe kjøtet i butikk (om du no skulle greie å finne økologsk kalvekjøt frå utegangarfe i butikken)


9 kg kjøtdeig   (a kr. 150,-)    1350,-
5 kg steik (a kr. 300,-) 1500,-
5 kg biff (frå 400 til 500 kr pr kg)  over  2000,- 
1/2 kg osso boko     75,-
1/2 kg grytekjøt   100,-
------------------------------------------------------------------------
Meir enn   5000,-


Kalvekjøtet har hongje til mørning etter slaktinga: Det er bra for kvaliteten på kjøtet og var ein sjølsagt ting å gjere før i tida. Mørninga gjer også at det dampar vekk ein del vatn. (ca 10 % går vekta ned i løpet av mørninga)

No har dei fleste store slakteri sløfa mørninga for å spare tid og unngå vekttapet. I tillegg har noen slakteri begynt å tilsette vatn, salt og andre ting i kjøt og kjøtdeig. Det er ikkje bra for kvaliteten og heller ikkje bra for holdbarhet, men gjer at vekta aukar og ein dermed kan ta ein lågare pris.

Pakkene med Fjellgardskalv er ikkje tilsatt noko som helst! 

Kjøp og løp (trimming er jo og populært i januar ;-)

Ps. Kjenner du andre som kan være interessert, så videresendgjerne e-posten til dem ;-)

Og helt til slutt: Synes du dette var spam og ikke vil ha mer e-post fra oss, så gi beskjed og du blir sletta fra lista.



Beste helsing
Elin Skålid &
Tor Bolstad Jensen
Skålid i Fjellgardane
3870 FYRESDAL
Tel: 35041200
www.fjellgardsmat.no

"Washi" er fellesbetegnelsen på et håndlaget, japansk papir. Det lages av den indre barken til morbærtreet og blir sterkere enn vanlig papir laget av trefiber. 

På grunn av sin slitestyrke har washi tradisjonelt blitt brukt til origami, drager, leker, bokbinding, bokreparasjon, klær og masse annet.  Rembrandt trykket for eksempel de fleste av etsningene sine på dette japanske morbærpapiret.

Japanske tresnitt ble som regel trykket på washipapir. Trykket over er et av de mest kjente; "Bølgen" av Hokusai.

Moderne washipapir med print er ofte laget med silketrykk. Tidligere ble det gjerne trykket med stempel eller sjablonger (over). 

Produksjon av washipapir er en omfattende prosess. Hvert ark lages ved at en treramme senkes ned i en grøt av flytende papirmasse. Når formen heves renner vannet ut gjennom nettet i bunnen av formen og papirmassen tørkes.

Her hjemme har vi flere ganger laget eget papir (i liten skala) på denne måten med vanlig papirmasse med ungene - det er veldig gøy og krever ikke særlig mye utstyr.

Washipapir brukes til å dekorere tebokser fra Palais du Thes.

Washipapir brukes tradisjonelt til origami - disse svanene 
lærte jeg å lage av en amerikansk venninne. 

Jeg har kjøpt mønstret washipapir på Etsy fra SewSir.

Da jeg kom hjem fra kurs i går bakte jeg mitt første grytebrød. Det gikk bra og jeg ble så glad! 

Det var Maja - kursist og venn - som inspirerte meg. Vi har mange felles interesser Maja og jeg; tegning, skriving og altså, mat. Maja fortalte om grytebrødet hun hadde laget og som ble så godt at det forsvant på et blunk hver gang. Selv hadde jeg lest om det å lage brød i gryte og hatt lyst til å prøve, men ikke komme så langt. 

Grytebrød er langtidsgjæret brød, så lørdag kveld satte jeg deigen som skulle bakes ut søndag etter kurs. Deigen er såre enkel; mel, vann, salt og bittelitte grann gjær. Røres sammen så lindt at det flyter. Og settes kaldt med klede over.

Neste dag melet jeg kjøkkenbenken rikelig og helte ut deigen. Jeg jobbet inn litt mel så den ble litt fastere og fikk masse mel rundt hele seg, så satte jeg bakebollen over og lot det stå til etterheving i 2 timer. 

En jerngryte med lokk ble forvarmet i ovnen på 250 grader. Deigen skuflet jeg over i den varme gryta, på med lokket og inn i ovnen. 250 grader, 30 minutter, så av med lokket og 10 minutter til. Ut tok jeg så dette nydelige brødet, som bare var å velve ut av gryta.

Mitt beste hjemmelagede brød så langt. Til å være første forsøk er jeg veldig fornøyd.

Hekken stod tung av svartsurbær som jeg ikke trodde jeg ville få tid til å lage saft av disse i år, men helgen rakk til mye. 

Noen meter med hekk gir kilovis med bær som er veldig lette og raske å høste - i år brukte jeg saks og satt kurven under sånn at bærene datt rett ned i den.

Tiltalende tema, gode former, vakre farger + bra lysinnfall = fine motiver

Svartsurbær (Aronia) er en av de sterkeste antioksidantene vi finner i naturen og ble brukt som medesinplante av de nordamerikanske indianerne. Aronia har visstnok også et veldig kraftig fargestoff i skinnet rundt bærene og den har derfor også blitt brukt til plantefarging.

Saftkokeren - arvet etter min mor - er jeg glad i. 

Det er gøy å safte - det gjør seg nesten av seg selv. Bærene står over kokende vann i noen timer og til slutt er det bare å tappe av flere liter med saft. 
 

Og helt til slutt er det gøy å servere egen saft - økologisk, lokal, sunn og god :)

På vei til hytta i Morgedal i går hadde jeg god tid. Tid til å kjøre sakte og ta inn landskapet omkring meg, og tid til å stanse hver gang jeg hadde lyst. Ofte ser jeg spennende saker jeg har lyst til å stoppe og dvele ved og utforske, men bare skjelden tillater omstendighetene det. .

Det er alltid mye interessant langs riksveien. I går var det alle vognene med selvbetjening som fanget oppmerksomheten min. De er så fine å se der de står skeive og upretensiøse med håndskrevne skilt og forteller om et ujålete samfunn basert på tillit. Tillit til at folk ikke tar varer uten å betale for seg og tillit til at ikke andre kommer og forsyner seg av pengene andre har lagt igjen.

Jeg blir ordentlig glad når jeg ser at denne gamle, fine tradisjonen fortsatt lever i beste velgående.

På Gvarv ligger det en gårdsbutikk langs veien hvor jeg alltid stopper hvis jeg kan. I tillegg til godt utvalg av frukt, grønnsaker, safter og syltetøy har de bygget eget steinovnsbakeri hvor de også har cafe.



Jeg blir så rent utrolig fornøyd og glad når jeg har handlet varer av god, norsk kvalitet og jeg får med meg en handlepose sånn som den på bildet under.

For ikke å snakke om hvor stas det er å komme på hytta og ta seg en brødskive på verandatrappa av det deilige brødet med et glass lokalprodusert eplemost til, og så en fersk kanelbolle til kaffen - skal si det smakte!

Prøvene over har Tom-Erik laget til oss på Verftet - de kan sees der.

TETdesign har laget en fin brosjyre som viser en del av profilene de tilbyr.  

Jeg liker godt det der med "en reise til det ikke-masseproduserte" - det er så fint når noen bruker det vi har av råvarer i Norge og lager noe av det med hendene sine, heller enn å frakte fabrikkstøpte plastrammer den lange veien fra Kina til Norge. 

 Vi som maler i den realistiske tradisjonen legger mange, mange timers arbeid i bildene våre
 og da gjør det seg også godt med en ramme som signaliserer noe av det samme som maleriene. Det er flott at vi nå får muligheten til å få tak i norske, håndlagede rammer av god kvalitet.  Og at en ung mann har lyst til å satse på dette gjør meg veldig glad!

Over ser du noen av de forskjellige profilene TETdesign lager. 

Prisene varierer fra 250,- til 350,- pr meter - rimelig for flotte rammer.

TETdesign lager også andre ting som kassene på bildet over, pluss speil og andre interiørgjenstander.

Rammemaker Tom-Erik Thomassen er en dyktig maler som har hatt flere separatutstillinger på Gruppe 9 i Brevik. 

Du kan se bildene hans på Åfoss.

Her er litt mer kontaktinfo:

TETdesign
Tom-Erik ThomassenElsetvegen 363
Tlf . 97 57 44 27
[email protected]

Jeg elsker å gå på auksjon. Gjerne sette av hele dagen, komme før det starter og studere alt som skal under hammeren, drikke kaffe og spise vafler og kose meg med alt som skjer. Jeg trenger ikke nødvendigvis kjøpe noe - bare å sitte der og ta inn stemningen gir meg en veldig god følelse. Auksjon er like god underholdning som en konsert eller en teaterforestilling for min del. Å være omgitt av alle de gamle tingene, lære om hva de heter og hva de ble brukt til, merke den felles respekten alle i lokalet har overfor tidlige tiders håndtverk, materialer og kvalitet - jeg setter så pris på alt sammen! 

Når høsten kommer er det tid for loppemarked og auksjon. Selv trives jeg veldig godt på Store Mæla Auksjonsforretning; de har alltid mange fine antikviteter og det er sånn en god stemning der bestandig. Søndag 8. september kl. 10 åpner de dørene og kl. 12 starter auksjonen. Desverre får jeg den ikke med meg fordi jeg holder kurs hele helgen. Da blir det ikke noen flere gamle ting å stable inn i huset, garasjen eller atelieret den dagen - kanskje ikke egentlig så farlig! 

Denne gryta er et godt eksempel på hva jeg liker så godt med ting fra fortiden. Den er et solid håndtverksprodukt, laget i en prosess som bygger på akkumulert erfaring og oppsamlet kunnskap helt fra menneskets tidligste tider. Tenk deg hva en slik gryte betød for en gardskjerring   for 100 år siden. Tenk hvor tungvindt det var å lage mat for mennesket før jernets tid, da eneste mulighet for varmebehandlet mat var å koke den i varmegroper ute. Jeg ser for meg at gryta på bildet var en gjenstand kona i huset satte stor pris på og passet godt på. Den har kanskje tjent henne trofast gjennom hele livet. 

Vi får et helt annet forhold til de tingene som koster oss mye og som er laget for å vare lenge. Kvalitet er et ord som langt på vei har mistet sin verdi for oss. Fordi vi nå er vant til å bare kjøpe nytt når noe går i stykker utvannes begrepet kvalitet. Vi forbrukere mister mye i den forbindelse. Vi mister gleden over et produkt som er laget for å vare og som skal tjene oss lenge. Vi mister også på sikt fagkunnskap, fordi den går tapt når prisene presses til bunns og ingenting lenger forventes å beholde sin kvalitet over tid. 

Jeg merker at det gjør meg godt hvis jeg istedenfor å kjøpe noe billig idet jeg kjenner et behov, heller bestemmer meg for å spare penger og kjøpe tingen i god kvalitet senere. Da gleder jeg meg hele tiden mens jeg sparer, og når jeg først kan kjøpe tingen blir jeg veldig glad. Siden merker jeg at koser jeg meg ordentlig med de tingene jeg har kjøpt på denne måten - de får en annen verdi for meg ved at jeg har anstrengt meg for å få dem og ved at de har kvalitet.