Haiku er tradisjonelle, japanske dikt på 3 linjer. Denne diktningen går mange hundre år tilbake i tid, samtidig som det fortsatt er en levende og populær verseform.

Haikuene er nære, små og taktile observasjoner av et lite øyeblikk i tiden. De starter med en situasjon - for eksempel "Vår i luften" - og føles av en opplevelse (persepsjon). Dette er et haikudikt etter denne modellen:

En sky av hvite
plommeblomster -
hvor er tranene?

Dette haikuet er av Basho, den store fornyeren av haikudiktningen som levde på 1600-tallet og som skrev over ett tusen haikuer. 

Her er ett til av Basho:

Så fint - 
for en gangs skyld ikke å se 
Fujifjellet gjennom tåkedis

Jeg bruker noen ganger haikuformen på sengekanten for å oppsummere en dags inntrykk. Det er fint og klargjørende for meg selv - jeg ser hva som har betydd noe den dagen. Her jeg sitter i sofaen på Atelier Verftet og forbereder kurs kan jeg jo ta et lite vers: 

Ny kurshelg -
kaffelukten sprer seg
i rommet.

God helg! :)

Continuum Project er et kunstkollektiv som jobber med tekst, kunstteori, politikk, filosofi, samt diverse kunstuttrykk og instalasjoner for å utforske det menneskelige. Vi er flere medlemmer som gjør forskjellige ting i ulike konstellasjoner. Blant annet skriver vi bloggen Continuum Project Blog. 

Bildet over er fra Continuums instalasjon "Reclaim yourself". Dette er et relasjonelt kunstprosjekt, noe som vil si at verket oppstår i dét det blir sett og brukt av publikum. 

"Reclaim yourself" inviterer publikum til å sette seg ned, lage seg en kopp kaffe/te og relektere over spørsmålet "Hva betyr mest?", en tekst som står skrevet øverst på hvert av arkene som ligger i en bunke på bordet. Man kan så velge å skrive noe ned på arket og ta det med seg i en lukket konvolutt, eller man kan la det være - verket har som intensjon kun å skape en refleksjon/reaksjon i publikum gjennom spørsmålet som blir stilt. 

Tittelen "Reclaim yourself" henspiller på bevegelsen "Reclaim the streets" som oppfordrer folk til å ta tilbake det offentlige rom. 

I dag var vi på tur i skogen med kamera og stativ, Tov og jeg. Det er gøy å ta med ungene på det jeg selv synes er aller mest morsomt og meningsfullt.

Naturen er så skjønn i all sin fremtoning. 

Tov spurte meg i går om dette var min favorittårstid og det er det jo egentlig ikke. Jeg fryser så fort og har pleid å synes det er veldig tungt når sommeren forsvinner og kulda kommer krypende. Men jo nærmere jeg studerer hver årstid jo mer begeistret blir jeg for alt det naturen og jordelivet byr oss, kulde eller ei. 

Det er et privilegium å være i livet.

Mennesket er opprinnelig et sansevesen, som alle andre dyr. Det betyr at vi forholder oss til livet gjennom de forskjellige sansene hørsel, syn, lukt, følelser og det taktile. Senere i utviklingen har mennesket utviklet et stort intellekt som gjør at vi ikke lenger er avhengige av sansene i samme grad som tidligere - for eksempel må vi ikke lenger bruke hørselsansen til fulle for å høre om en fare nærmer seg. 

Sanseapparatet vårt kan bli sløvet i den moderne verden hvor intellektet spiller en så stor rolle. Vi kan gå dager uten å være oss bevisst inntrykk som vi oppfatter gjennom sansene. Hjernen kan bli tilsvarende overbelastet av alt det intellektuelle arbeidet. Mange kjenner de blir slitne av sine egne tanker, men det er likevel ofte vanskelig å koble dem ut. 

Å fokusere på sansenes opplevelse betyr at vi gir hjernen en velkommen pause. Det føles godt og vi kjenner oss styrket etterpå. Nordmenn har gjort dette regelmessig gjennom for eksempel å gå tur i naturen. Der er det lett å fokusere på det vakre vi ser, hører, lukter og kjenner. Tankene blir mindre påtrengende og vi føler oss rekreert etterpå. 

Men nordmenn bruker naturen mindre og mindre, og selv i naturen er det mange som dropper sanseopplevelsene og fokuserer kun på trimmen. Fuglesang og vindens visking er for mange byttet ut med høy musikk rett inn i øret.

Jeg kjenner at det å ta inn livet gjennom sansene gjør meg glad og tilfreds. Det er deilig å la hånden gli over et stykke fløyel og kjenne hvordan det står i kontrast til ustrøket lin. Livet er godt når jeg åpner teboksen og nyter den deilige duften som stiger opp. Det kan til og med oppleves som fint å kjenne kulden i nakne føtter mot kaldt tregulv om morgenen eller i vått gress om sommeren. Og så velsignet skjønt som det er når føttene etterpå treffer et varmt badegulv eller stikkes ned i tykke ulltøfler!

På samme måte er det tilfredsstillende å drive med håndfast arbeid. Å bruke en hel dag til møysommelig å skjære opp appelsiner for så om kvelden å se hele kjøkkenbordet fullt av deilig marmelade - det er lite som overgår en sånn go'følelse. 

For meg er dette selve lykken. Gjennom små høydepunkter som den daglige morgenkaffen, å kjenne varmen spre seg fra vedovnen ut i en kald stue eller å kjenne varmt vann over huden i en lang dusj blir livet fyllt av forutsigbar og regelmessig velvære. Gjennom bevisst fokus på livet slik det oppleves gjennom sansene bygger jeg et liv bestående av små men veldig verdifulle lykkelige øyeblikk.

Noe av dette forsøker jeg også å formidle i bildene mine. 

Å tegne, male og fotografere er for meg slike øyeblikk av tilstedeværelse hvor alt er godt. Mange som går på kurs har den samme opplevelsen. Det gjør godt å konsentrere seg intenst om slikt arbeid - tankene trer i bakgrunnen og hjernen får hvile. 

Å drive med kreativt arbeid på denne måten er øvelser i mindfullness. Senere skal jeg arrangere 3-timers kveldskurs i tegning og mindfullness. Jeg kommer tilbake med dato og mer informasjon.
 

Når vi begynner et maleri i den figurative tradisjonen kan vi velge å starte som på bildet over. Vi bruker en jordfarge for å gjøre opptegningen og legger siden inn lys og skygge. Når dette er gjort og malingen har tørket kan vi velge å gå videre med full palett. Vi kan da bruke all oppmerksomheten vår på å finne de rette fargene og plassere dem på lerretet. 

Alle malekursene mine starter med å male opp motivet i en jordfarge og jeg får mange forespørsler om et spesifikt kurs på det å male et såkalt "valørmaleri". Jeg har derfor laget et kurs som går over 3 timer som demonstrerer denne metoden. De som ønsker det får også anledning til å male sitt eget portrett.

Du kan komme uten noen forberedelse eller forkunnskap på disse kveldskursene; maling, pensler, maleunderlag, papir, blyant osv stilles til din rådighet. Du får også med det et kort sammendrag av metoden som demonstreres, samt et signert trykk av et av mine portretter slik at du kan jobbe videre hjemme og trene på det du har lært.

Tid:  Mandag 24. februar
Sted:  Atelier Verftet i Porsgrunn
Pris:  950,- kr inkl. kursmateriell, instruksjonshefte og signert trykk av portrett som illustrerer metoden

For mer informasjon og påmelding, ta kontakt på tlf 92 26 08 36 eller [email protected]

"Washi" er fellesbetegnelsen på et håndlaget, japansk papir. Det lages av den indre barken til morbærtreet og blir sterkere enn vanlig papir laget av trefiber. 

På grunn av sin slitestyrke har washi tradisjonelt blitt brukt til origami, drager, leker, bokbinding, bokreparasjon, klær og masse annet.  Rembrandt trykket for eksempel de fleste av etsningene sine på dette japanske morbærpapiret.

Japanske tresnitt ble som regel trykket på washipapir. Trykket over er et av de mest kjente; "Bølgen" av Hokusai.

Moderne washipapir med print er ofte laget med silketrykk. Tidligere ble det gjerne trykket med stempel eller sjablonger (over). 

Produksjon av washipapir er en omfattende prosess. Hvert ark lages ved at en treramme senkes ned i en grøt av flytende papirmasse. Når formen heves renner vannet ut gjennom nettet i bunnen av formen og papirmassen tørkes.

Her hjemme har vi flere ganger laget eget papir (i liten skala) på denne måten med vanlig papirmasse med ungene - det er veldig gøy og krever ikke særlig mye utstyr.

Washipapir brukes til å dekorere tebokser fra Palais du Thes.

Washipapir brukes tradisjonelt til origami - disse svanene 
lærte jeg å lage av en amerikansk venninne. 

Jeg har kjøpt mønstret washipapir på Etsy fra SewSir.

Det er tungt når dagene blir kaldere og lyset forsvinner. 
Og vi vet at en god stund skal det bare fortsette
å bli kaldere og mørkere. 
Men det er vakkert også. 

Den dempede, nordiske høstpaletten 
full av blåtoner
synger sanger 
om det som var
men også 
om det som kommer

Monotypi betyr trykk som det ikke finnes to like av. Cyanotypi-trykk er monotypier;
 ingen trykk blir like. 

Denne helgen har vi hatt nok en fin arbeidshelg på Atelier Verftet - nå var det cyanotypi-print som stod på timeplanen. 

Cyanotypi blir morsommere for hver gang jeg jobber med det. 

Til å begynne med syntes jeg blåfargen var litt uvant og  jeg tonet gjerne trykkene slik at de fikk en sepiafarge, men nå har jeg blitt så glad i det blå uttrykket at jeg aldri toner 
bortsett fra i skjeldne tilfeller.

Under arbeidsprosessen henges trykkene til tørk på vinduet - det er praktisk og samtidig gir det en god oversikt over resultatene.

Bilene er tatt med min telefon og gjengir ikke så godt kvaliteten på trykkene. Men telefonkameraet er et verdifullt verktøy som gjør det mulig å poste dette før jeg går hjem for kvelden.

Jeg har hatt en super helg; kreativt arbeid og samvær - den aller beste måten å tilbringe dagene på for min del. Jeg har til og med hatt med meg Tov på 13 i dag, så nå kan han noe han ikke kunne i går og jeg har hatt god nytte av en assistent.

Ha en god søndagskveld!

I sommer var vi som bor i Grenland så heldige å kunne se åpningsutstillen på Kunsthall Grenland - "Sverre Malling og Louis Moe". Det var stort.

Utstilligens utgangspunkt var Mallings interesse for den 100 år eldre Moes tegninger. Sammen med Kunsthall Grenland har han funnet frem til mange hovedverk av denne særegne men glemte tegneren.

Sverre Mallings tegninger viser med all tydelighet hans fasinasjon av Moe uten å bli
 kopier av denne. 

I den grad Louis Moe er kjent for det store publikum er det som eventyrillustratør.

I sine egne arbeider viser Moe en helt annen og mye mer interessant side.

Mange av arbeidene til Moe peker mot samtidens fantasy- og animasjonstegning.

Louis Moe skrev også egne bøker som han illustrerte. Mange av hans bøker var vist frem på utstillingen.

Jeg hadde med meg en venninne, to barn på 12 og Erle på 21 på utstillingen. Vi ble alle like grepet (selv om bildet over kanskje ikke tyder på det!). 

 Denne utstillingen ble en flott opplevelse.

Disse våte, disige høstmorgenene har så mye fint ved seg.

Et lite utsnitt fra et av diktene av Tarjei Vesaas som jeg synes passer så fint til denne nordiske nostalgistemningen:

Tre ved tre
så langt ein ser,
kvar vi er 
vender vi mot det.

Og har i oss ein lovnad
om å koma heim.
Koma heim,
gå bordi der, 
bøyge greiner
- og kjenne så det fer i ein
kva det er å vera der ein høyrer til.

                                                                       Fra "Snø og granskog"

 Bildene er tatt i forbindelse med et prosjekt jeg jobber med.

Her sitter jeg våt, kald, skitten og med vondt i ryggen etter å ha fotografert ute i ymse stillinger, men veldig fornøyd med en den fine fordypelsen i naturens under. 

I dag skulle jeg egentlig jobbe med å forberede helgens arbeid med cyanotypi - jeg måtte bare en liten tur ut med kameraet i den vakre høstdisen først. Den ble ikke så liten som jeg hadde tenkt den turen. Det er ikke første gang. Det blir nok ikke siste gang heller.

Heldigvis fins det kaffe! Masse varm kaffe var veldig godt nå.

Hver gang jeg går ut blir jeg grepet av hvor utrolig vakker og rik naturen rundt oss er. 
Naturen er der for oss hele tiden. Helt gratis kan vi nyte dens skjønnhet i så store doser vi vil.

For et par år siden kjøpte jeg en makrolinse til kameraet mitt. 
Den har jeg hatt mye glede av. 

Da jeg begynte å studere naturen gjennom makrolinsa var det som om jeg oppdaget verden på ny. De skjønneste farger og former åpenbarte seg. Makrofotografering har blitt en varig foreskelse.

Jeg gleder meg til i dag
Min gode nabovenninne og jeg har et felles prosjekt
Én del kunst
Én del håndverk
Design
Gjenbruk
I dag skal vi bruke hele dagen 

Mye er klart
noe gjenstår

Så får vi se
hva dagen bringer

Gleder meg! 

Da jeg kom hjem fra kurs i går bakte jeg mitt første grytebrød. Det gikk bra og jeg ble så glad! 

Det var Maja - kursist og venn - som inspirerte meg. Vi har mange felles interesser Maja og jeg; tegning, skriving og altså, mat. Maja fortalte om grytebrødet hun hadde laget og som ble så godt at det forsvant på et blunk hver gang. Selv hadde jeg lest om det å lage brød i gryte og hatt lyst til å prøve, men ikke komme så langt. 

Grytebrød er langtidsgjæret brød, så lørdag kveld satte jeg deigen som skulle bakes ut søndag etter kurs. Deigen er såre enkel; mel, vann, salt og bittelitte grann gjær. Røres sammen så lindt at det flyter. Og settes kaldt med klede over.

Neste dag melet jeg kjøkkenbenken rikelig og helte ut deigen. Jeg jobbet inn litt mel så den ble litt fastere og fikk masse mel rundt hele seg, så satte jeg bakebollen over og lot det stå til etterheving i 2 timer. 

En jerngryte med lokk ble forvarmet i ovnen på 250 grader. Deigen skuflet jeg over i den varme gryta, på med lokket og inn i ovnen. 250 grader, 30 minutter, så av med lokket og 10 minutter til. Ut tok jeg så dette nydelige brødet, som bare var å velve ut av gryta.

Mitt beste hjemmelagede brød så langt. Til å være første forsøk er jeg veldig fornøyd.

På frokostbordet mitt står et sausenebb jeg har fylt med roser som ikke lenger kunne holde hodet oppe når de sto på egne ben. 

Med litt billedbehandling på pc'en synes jeg de ble til fine motiver.

Så er det på tide å dra avgårde til tegnekurs på Atelier Verftet - ha en fin søndag! 

Denne helgen er det nytt helgekurs - nå er det figurtegning som står på timeplanen.  Gode metoder + lærevillige og arbeidssomme kursister gjør at vi raskt får fine resultater.

Disse tegningene ble utført på 2 timer fredag kveld.

Tre dager til å fokusere på opptegning og skyggelegging er gøy!

En av lørdagens oppgaver, i tillegg til croquis og blindtegning med levende modell. 

Tenk at uimotståelige motiver som dette oppstår rundt oss hele tiden. Lyset, formene, stemingen - alt formelig ber om å bli gjengitt eller holdt fast i en eller annen form. 
Det minner oss om at livet er godt. 

Skulle gjerne hatt med akvarellblokka overalt og malt det jeg så. 
Heldigvis finnes det kamera!