Kjempefin utstilling på Galleri Osebro med fotograf Dag Jenssen og keramiker Henrik Rasmussen - begge med tilhold i Grenland. Utstillingen står til 9. februar. Anbefales! // From the beautiful, present exhibition at Osebro Gallery; local photographer Dag Jenssen and ceramist Henrik Rasmussen. Open until the 9th of february. //
0 Comments
Å tegne en liten gjenstand som den over er en fin øvelse i tilstedeværelse. Når vi sitter der med blyanten i hånden og retter hele vårt fokus mot bladet, er vi fullt tilstede i det vi gjør. Vi har ikke noe valg, hvis vi vil forstå det vi ser og gjengi det troverdig på papiret. Denne tegningen er en del av en serie med tegninger av tørre blader. Bladene er fine når de er ferske og grønne og fine, men det skjer noe interessant når de tørker. Hvert blad mister sin gjenkjennelige, artstypiske form og får en helt ny og annerledes utforming. Jeg liker disse forvridde, nye formene og jeg liker å tegne dem. De minner meg om at alt som er skapt har like stor verdi. Dette har blitt en fin helg; cyanotypi og ski - kreativt arbeid og friluftsliv - det blir ikke bedre for min del. Sammen med god mat og samvær med familien er det sånne helger og stunder jeg helst fyller livet med . Denne helgen har Erle vært hjemme fra Oslo, hvor hun går første året på Einar Granum Kunstfagskole. Hun har takket ja til å holde sin første separatutstilling i skolens galleri senere i februar (alle er velkommen til åpning fredag 21. feb. kl 19), og i den forbindelse har vi brukt lørdag og søndag på å lage noen trykk i cyanotypi som huun skal ha med på utstilligen. Til sammen rakk hun å lage syv forskjellige fine motiver. Gleden
Den frostbrente gleden ved livet søker deg ved vadestedene, ved leirbålene, ved korsveiene, alltid - Selv i sorgens dager, selv i motgangens bratte døgn og våkenettenes martrende timer søker gleden deg, kvidende lik en trofast hund som løp med blødende poter gjennom rimfrosten og svømte mellom isflakene i strie elver for å finne sin husbond. - Hans Børli - I forbindelse med et kunstprosjekt med Continuum skriver jeg om tekster fra filosofihistorien som omhandler kunst i en eller annen form. Hensikten er å komme nærmere hva jeg selv tenker er kjernen i kunsten, dvs hva dypest sett kunst er og hva kunsten gjør - hvilken funksjon kunsten har i samfunnet. Filosofene har omhandlet disse temaene helt siden antikkens Hellas. Det er fint å lese noe som for eksempel Arisitoteles har skrevet, og plutselig merke at det går en rød tråd fra ham til oss. At vi tilhører en slags stor familie av mennesker som oppfatter verden på lik måte. Den siste teksten jeg har skrevet i denne forbindelse handler om en filosof som heter Baumgarten som levde på 1800-tallet. Han blir kalt estetikkens skaper og han har fått dette navnet fordi han var den som gjorde estetikk til vitenskapen om estetisk erfaring, og dermed til en egen gren innenfor filosofien. Baumgarten beskrev at mennesket kan ta inn verden på to forskjellige måter; vi kan enten forstå verden gjennom intellektet eller gjennom vår sansning av omgivelsene. Verden forstått gjennom sansene (når vi kjenner vind mot kinnet eller lukten fra en blomst) kalles den estetiske forståelsesform og skiller seg radikalt fra den intellektuelle forståelsesform (som kan være for eksempel en kjemisk formel på en blomsterduft). Disse to forståelsesformene er veldig forskjellige, men begge er like sanne og derfor like viktige i menneskenes liv, er ett av Baumgartens poeng. Vi mennesker kan være litt forskjellige når det kommer til hvordan vi spontant forholder oss til verden. For noen er den intellektuelle tilnærmingen naturlig, mens andre kan være mer estetiske (eller sensitive). Jeg tenker at mange barn som heller mot det estetiske kan streve litt med den intellektuelle måten å forstå verden på som dominerer i skolen. For eksempel kan et barn som stirrer tilsynelatende ukonsentrert ut av vinduet i virkeligheten være dypt konsentrert med å ta inn soloppgangen og forstå den gjennom en estetiske tilnærming. Estetikk forstått på denne måten har en større betydning enn slik vi vanligvis bruker dette ordet. Jeg tenker at hvis vi brukte denne måten å forstå verden på, sammen med den intellektuelle, ville ikke økonomene regne ut at det tar 5 minutter å dosere ut medisiner til en pasient som trenger hjemmesykepleie og at sykepleieren derfor får 5 minutter til å innom denne pasienten. Hele den nye måten å drive omsorgs- og opplæringsinsititusjoner på ville se annerledes ut hvis vi tok med i beregningen at mennesket også er et estetisk sansevesen, ikke bare en intellektuell hjerne. Hvis du vil lese mer om Baumgarten og estetikken finner du hele artikkelen min her. Det nye intensivkurset i portrettegning ble en veldig fin erfaring. Tanken var å formidle en del grunnleggende kunnskap om det å tegne et ansikt, og en enkel teknikk for å gjøre dette. Tanken var også at alle som interesserer seg litt for emnet skulle kunne delta, uavhengig av erfaring. 3 timer en mandagskveld var tidsrammen. Ikke så mye tid. Jeg var litt spent på hvor mye uerfarne tegnere kunne få til på denne korte tiden, men jeg ble veldig positivt overrasket; etter bare en times tegning kunne vi se konturene av 13 fine og troverdige ansikter. Da kurset var over var jeg veldig imponert over innsatsen til deltagerne. Alle hadde jobbet så konsentrert og satt ut i livet alt jeg sa og demonstrerte, slik at de kunne ta med seg hjem hvert sitt riktig så respektable portrett av et realistisk, menneskelig ansikt. Veldig flinke folk! Neste liknende kurs er mandag 24. februar; da skal vi male portrett i grisaille - dvs i én jordfarge. Det gleder jeg meg til. I dag ble dagen for årets første skitur for min del. Litt sent, men sånn er det bare når man ikke liker å kjøre bil for å finne snø å gå tur på. En slik liten tur i nærskogen gir meg den gode følelsen av å høre til. Og av å eie mitt eget liv. Og bittelitte grann fornemmelse av barsk viking også, siden jeg alltid tråkker rundt i skogen rundt der vi bor hvor det ikke er noen løyper og derfor må jobbe litt for å komme meg frem. Slite. Meg mot elementene. Sånn kjennes det hvertfall. Jeg vet godt det er en illusjon, men det gir go'følelse uansett ;) Tov 13 år synes det er noe orntlig tull. Han vil mye heller gå i Skien Fritidspark hvor det er preparerte løyper som han kan skøyte i. Men jeg liker meg i skogen. Der føler jeg meg fri. I Fritidsparken kjenner jeg trøkket fra samfunnet så godt og der føler jeg meg lett dum fordi jeg er anderledes: Jeg har ikke moderne sportstøy. Jeg går med brede ski som ikke passer i sporene. Jeg løper ikke. Jeg har ikke lyd på øret. Jeg tror jeg er ute etter noe annet enn trimfolket når jeg går på ski. Jeg er ute etter ro. Jeg koser meg med lydene i skogen. Jeg oppsøker følelsen av tilhørighet. Jeg liker den friske luften. Jeg vil ta inn og glede meg over skogens skjønnhet. Tov mener at jeg er lite demokratisk når han må bli med meg i skogen. Det har han jo på en måte rett i. Men jeg tror ikke det skader. Å få inn noen andre impulser. Det er nok strømlinjeforming i andre sammenhenger. Så får han heller skøyte en annen gang. Jeg liker å tråkke mine egne løyper. På ski og i livet. Riktig god søndag! Jeg liker å bruke lokale produsenter når jeg kan - jeg synes det har en egen verdi å ha en relasjon til dem jeg handler med. Jeg liker også det å kjøpe varer fra bedrifter som jeg kjenner og som jeg vet bidrar til samfunnet sitt på en god måte. I dag skal jeg på Grenen Digitaltrykkeri i Porsgrunn som jeg har brukt i mange år. De har trykket plakater, invitasjoner, postere, postkort, kataloger og visittkort for meg. Med tiden har jeg blitt godt kjent med og glad i eierene på Grenen. Jeg er fornøyd med det de leverer og måten de leverer på, og det er en glede å anbefale dem til andre. Jeg er glad for at det finnes et slik tilbud her i området, og jeg passer derfor på å bruke dem så ofte jeg kan. Jeg ser meg ikke om etter rimeligere tilbud og shopper litt her og der for at min utgift skal bli minst mulig. I tilfellet med Grenen er de veldig konkurransedyktige på pris, men jeg synes uansett at det er helt greit å betale for å få kvalitet. Kvalitet i den ferdige varen, i produksjonsprosessen og i servicen setter jeg stor pris på. Kinfolk er et amerikansk livsstilsmagasin, som også er slags grasrotbevegelse som ivaretar det vi alle vet at er godt her i livet (venner, familie, gode måltider, bærekraftig livsstil, ro) men som vi ser lite av i de glansede magasinene med sine utsultede modeller og idealer som tjener markedskreftene. Å lese Kinfolk er en deilig avveksling fra alt det andre strømlinjeformede som møter oss hver dag i aviser, på tv og i butikkene. Den siste utgaven av Kinfolk handler om verdigheten og verdien i alderdom. Kinfolk har også utgitt en kokebok - den er kjempefin. Jeg har kjøpt den på Amazon.com - se den her. Denne uka forbereder jeg et tegnekurs jeg skal ha neste uke. Det er mye arbeid, men det føles meningsfullt. Jeg liker godt den pedagosike utfordringen; å anstrenge meg for å systematisere det jeg kan for å hjelpe andre til å lære det samme. Det fordrer at jeg lever meg inn i kursistenes situasjon og at jeg husker hvordan det er å ikke kunne dette, hvor tøft det er å være voksen og skulle lære noe man overhodet ikke mestrer og hvor utfordrende det er å føle seg så på tynn is. Det er ganske overraskende hvor sterke følelser det setter i sving å være på kurs. Prestasjonsangsten er en særlig iherdig utfordrer. Mange som kommer på kurs til meg har en ganske dyp følelse av at det er veldig vågalt av dem å prøve seg på tegning eller maling. Overraskende mange mennesker jeg møter har en urokkelig tro på at de er helt håpløse til å tegne eller male, og at det ville være umulig for dem å lære det. Det tror ikke jeg. Jeg tenker at det å lære å tegne og male er som å lære seg et nytt språk eller å stå på ski; krevende, ja, men fullt mulig. Neste ukes kurs er et tilbud til alle disse menneskene. På et 3-timers kveldskurs skal vi gå gjennom det grunnleggende i portrettegning og vise at det ikke er umulig å lære. For noen. Det gleder jeg meg til. Det var deilig å våkne opp til ordentlig vinter lørdag morgen - hvitt og frostvakkert over det hele. Jeg tok med meg kamera på vei til kurs på Atelier Verftet og kom sent igang med kaffekokingen, men det var det verdt for å få denne muligheten til å fryde seg litt over verdens skjønnhet. En riktig fin estetisk opplevelse ble det. I går kom jeg over en Masteroppgave av Knut Egil Bekkevold; "Et bidrag til å forstå naturopplevelsens dimensjoner" - om naturopplevelsen i Hans Børlis lyrikk. Den var fin å lese. I teksten skriver forfatteren om at fordi vi er født inn i verden i en kropp, har vi gjennom denne kroppens sanseapparat en forståelse av virkeligheten som er intuitiv, dvs uten ord. Dette sier Bekkevold: "Vi bebor verden med våre kropper og hører til natur som en uatskillelig del av en helhet." Videre beskriver han at vi gjennom et nært samspill med naturen og en aktivt bruk av alle våre sanser, får en mer helhetlig forståelse av våre omgivelser og av oss selv i forhold til disse omgivelsene. Og så belyser han hvordan Hans Børlis dikt er med på å vekke dette minnet hos oss alle, om hvordan det er å virkelig kjenne at vi er en del av helheten: De flyktige tingene Det er de flyktige tingene som blir i deg: Skyggen av en fuglevinge over stien foran din fot, lukten av rim og frosne rognebær en høstmorgen for lenge siden, et ord sagt i skodda og vinden ved en skremt kvistvarme inni elgmarkene. -------- Du finner Bekkevolds tekst i sin helhet her. Jeg ønsker alle en riktig god helg, kanskje med en fin naturopplevelse! Selv holder jeg kurs i landsskapsmaling på Atelier Verftet i helgen og koser meg på den måten med naturen :) I går fikk jeg mail fra vår venn i Fyresdal Tor Bolstad Jensen. Sammen med kona driver han Skålid Fjellgardsmat, en bedrift som tilbyr kjøtt fra en kvegstamme de selv har avlet frem og som produserar storfekjøt av beste kvalitet på en mest muglig bærekraftig måte. Det betyr at kveget spiser gress fra gården og kjøttet blir derfor økologisk. På den måten holdes også kulturlandskapet åpent, og bosettinga på landsbygda holdes i hevd. Jeg er så glad for at det finnes tilbud som dette; at vi kan få kjøpe kjøtt som ikke er fremstilt på en utbyttende måte. Det gjør måltidet så uendelig mye mer verdifullt. Tor kommer fra Skien og tar gjerne med kjøtt til Grenland når han skal nedover. Han er veldig grei å ha med å gjøre - se lenger ned hvis du er interessert i å bestille. Anbefales! Fra Fjellgardsmat sin hjemmeside: "Vi som arbeider med Fjellgardsmat synest at det er verdt å bruke litt tid på maten. Råvarene skal vere så gode som mogleg, då blir maten betre og og det blir triveleg å lage mat og å ete den. Skal det produserast eit kvalitetskjøt som smakar godt må dyret ha hatt eit godt liv. I tillegg må ein handsame dyra bra også etter at dei er slakta. Slaktet skal henge og mørne på rett vis og sjølvsagt må ein ha god hygiene. Vi vil alltid arbeide for å få fram dei beste råvarene. Den naturlege konsekvensen vert då at dei er økologiske og at dyrevelferd alltid går framfor økonomiske omsyn. God dyrevelferd betalar seg, både økonomisk , i form av trivsel for folk og fe og ikkje minst synest det att i kjøtkvaliteten." Her er mailen jeg fikk fra Tor:
Kjære gamle (og nye) (og unge) kunder ! Det har kommet et nytt år og det har blitt januar. Det er jo så moderne med januarsalg så det har vi bestemt oss for å ha i år, vi også. Kassene med 20 kg Fjellgardskalv selger vi nå for 4000,- kr (vanlig pris er 4600,-) Hva inneholder så en sånn kasse? Jo: 20 kg assortera kalvekjøt, skore ned (bein er ikkje med bortsett frå margbeina i osso-boko-skivene) ferdig oppdela og pakka inn. Berre å legge rett i frysen eller i kjøleskapet for det du snart skal ete. Assortera betyr at det er et utval av kjøtstykke, alle delene som er på eit kalveslakt. Verdien av ei slik kasse er på over 5000,- kroner om du skulle kjøpe kjøtet i butikk (om du no skulle greie å finne økologsk kalvekjøt frå utegangarfe i butikken) 9 kg kjøtdeig (a kr. 150,-) 1350,- 5 kg steik (a kr. 300,-) 1500,- 5 kg biff (frå 400 til 500 kr pr kg) over 2000,- 1/2 kg osso boko 75,- 1/2 kg grytekjøt 100,- ------------------------------------------------------------------------ Meir enn 5000,- Kalvekjøtet har hongje til mørning etter slaktinga: Det er bra for kvaliteten på kjøtet og var ein sjølsagt ting å gjere før i tida. Mørninga gjer også at det dampar vekk ein del vatn. (ca 10 % går vekta ned i løpet av mørninga) No har dei fleste store slakteri sløfa mørninga for å spare tid og unngå vekttapet. I tillegg har noen slakteri begynt å tilsette vatn, salt og andre ting i kjøt og kjøtdeig. Det er ikkje bra for kvaliteten og heller ikkje bra for holdbarhet, men gjer at vekta aukar og ein dermed kan ta ein lågare pris. Pakkene med Fjellgardskalv er ikkje tilsatt noko som helst! Kjøp og løp (trimming er jo og populært i januar ;-) Ps. Kjenner du andre som kan være interessert, så videresendgjerne e-posten til dem ;-) Og helt til slutt: Synes du dette var spam og ikke vil ha mer e-post fra oss, så gi beskjed og du blir sletta fra lista. Beste helsing Elin Skålid & Tor Bolstad Jensen Skålid i Fjellgardane 3870 FYRESDAL Tel: 35041200 www.fjellgardsmat.no Helt siden vi flyttet til Skien for 13 år siden har vi hatt høner i hagen. Dvergcoquiner for å være helt presis. Det er de små, buskete med dusker på bena. De gir oss så gode egg; små, søte og med en gullgul plomme som fyller nesten hele egget. Det er nok fordi de spiser insekter og ferske, grønne saker hele dagen - de går fritt og har hele skogen bak huset å ta av. Hva er kunstens oppgave? Vi er alle skjønt enige om at kunst og kultur er viktig for menneskene, men hva er det ved kunsten som gjør den viktig i livene våre? I samarbeid med Anette Abrahamsen gjennom kunstprosjektet Continuum diskuterer vi disse og liknende spørsmål. Vi leser kunsthistorie, kunstteori og filosofiske tekster om kunst, og prøver å nærme oss kjernen av hva som er kunst. I forbindelse med dette arbeidet skriver vi også egne essays om kunst, i tillegg til å lage felles kunstprosjekter under navnet Continuum. What is the purpose of art? We all agree that art and cultural expressions are important to us, but what is it about art that makes it important? In collaboration with Anette Abrahamsen in the art project Continuum we discuss these and related topics. We read art history, art theory and philosophical texts on art, and this way we try to get close to the essence of art. In relation with this work we write essays on art, and we make art project collabs under the name of Continuum. Etter grundig ettertanke og studier av mange slags kilder har jeg for min egen del kommet til det standpunkt at kunsten må tilføre noe positivt. På en eller annen måte. Ikke sånn å forstå at kunsten må være pen eller deilig å se på, men for meg må kunsten komme fra et sted i kunstneren for han kjenner at han ønsker å bety en forskjell for samfunnet sitt, i positiv retning. For at jeg skal oppleve det som kunst. Kunst for meg må ha en postitiv hensikt gjennom for eksempel å: Løfte oss eller Gi oss håp eller Få oss til å føle av vi er en del av noe større enn oss selv eller Styrke oss til å gå ut i verden med nytt mot eller Gi oss en bekreftelse på at vi kan gjøre noe - at hva vi gjør betyr noe eller Motvirke ensomhet eller Gi oss følelsen av at vi er verdifulle eller Avsløre en sannhet vi ikke har sett tidligere eller Vise frem ny kunnskap som bringer oss videre eller Øke forståelsen for livet i menneskene eller Bevege verden mot et bedre sted eller …. Som kunstner føler jeg at jeg har et ansvar. Et ansvar for å tilføre noe positivt. Nyttårskonserten fra Wien hører med til 1.nyttårsdag, og høydepunktet i år var for min del å bli kjent med den politisk radikale designeren Vivienne Westwood, som hadde designet kostymene til ett av ballettinnslagene. Min ex-punk samboer kunne fortelle meg at damen regnes som punkens mor, og jeg ble nysgjerrig på kontrasten mellom punkens anarkistiske budskap og de verdiene haut couture og moteverdenen representerer. Det var befriende og forfriskende å lese Vivienne Westwoods blog - "Climate Revolution" - hvor hun blandt annet tar til orde for det hun mener er vårt tids største utfordring og felles ansvar: miljøkampen. Fru Westwood er en radikal tenker som maner folk til å stå imot propaganda og tenke selv. Hun hevder at Non-Stop Adspredelse er vår tids største onde og at et hode fullt av søppel ikke kan skille mellom løgn og sannhet. Det vi putter inn er det som kommer ut. "Få deg et liv - slutt å godta hva som helst!" er ett av hennes mottoer. Hun sier også "Les, gå på gallerier, finn ut navnene på trær og fugler, studer historie - alt for å forstå nåtiden; kunnskap er en Frihetskjempers våpen." Vivienne Westwood beskriver sitt liv som "A journey to find Art". Hun mener at Kunst skaper Kultur og at Kultur er motsatsen til Propaganda. Vivienne Westwood snakker om å jobbe for å bli sitt Beste Jeg ("Best Self"), som motsetning til vårt Ordinære Jeg. Vårt Beste Jeg likner veldig på grekernes ideal om et vakkert sinn ("A Beautifull Mind"), som jeg tilfeldigvis skrev om i går. Vårt Ordinære Jeg er det som kommer av seg selv og som jobber for raskest mulig tilfredsstillelse av våre umiddelbare behov, mens vårt Beste Jeg må vi anstrenge oss for å utvikle. - Etos for vår tid, sier Westwood, har vært "Gjør det som behager deg!" Denne etikken har ikke gjort samfunnet vårt godt, hevder designeren. Det har vært en god dag i dag for min del - jeg har funnet et nytt forbilde. Noen å strekke seg etter og lære av. En å bli inspirert av. Det er veldig betydningsfullt. *** |
M A R I T S A X E G A A R D
Please enter your name if you want to be notified when there is a new blog post.
Information about my workshops here. See my paintings, drawings, etchings and watercolors here.
All
May 2016
See more pictures from last years workshop here
See my fineart photography here.
"Fine works of art never age, because they are marked by genuine feeling. The language of the passions, the impulses of the heart, are always the same."
Delacroix |