I helgen som gikk fikk vi tid til en tur i skogen. Det er like godt hver gang.

Vi er heldige og bor i skogkanten. Det gjør det lett å komme seg ut på tur. Ikke det at det skjer for ofte likevel..

Erle var hjemme i helga og siden det er høst gikk vi ut for å kikke etter sopp. Vi er en sankefamilie med en felles glede ved å drive matauk - det føles så godt og riktig hver gang vi kan høste det naturen så generøst byr på og pakke det ned i opplag for vinteren. 

Men det har vært en tørr sesong og det er lite å finne. Dessuten er vi mange i nabolaget som er på utkikk etter det samme.. ;)

Men litt ble det jo. Like gøy hver gang. 
Som å finne gull.

Og så godt som det smaker i gryta senere!

Naturen er en evig kilde til glede, for meg som for de fleste nordmenn. Den daglige rundturen i hagen hvor jeg ser på alt som har skjedd med plantene siden sist er en av flere hverdagslige høydepunktopplevelser. Naturen byr på et utall av former, farger og gode ideer til bilder, i tillegg til at det er deilig med en daglig dose skjønnhet. Motlyset på erteblomstknoppen på bildet over gjør at mange fine detaljer som ellers ikke er så lett å få øye på plutselig trer frem og gjør at blomsten trer frem for oss på en ny måte.
 

Skandinavia er kjent for sitt bløte lys og sin dempede palett. Det er lett å forstå. I går kveld var jeg ute for å plukke bjørnebær fordi sønnen vår Tov ble 13 år i går og likte fordagens bjørnebærcobbler så godt at han ville ha den som bursdagskake. Kvelden var så mild og deilig, med et ekko av sommerens varme
 og lyset som ennå holder mørket på avstand. I dag er den siste sommerdagen - i morgen er høsten her. 

Vi er så heldige å bo i skogkanten og hvis jeg kan få min daglige dose skogstur er jeg veldig fornøyd. Det er så fint å være i naturen - det er jo sånne omgivelser vi er programert til å bevege oss i. Det er lett å merke at fuglesang, vind, lukten fra skogen og alt det vakre øyet tar inn er godt for mennesket. En slags påminner om hvordan livet var ment å være og en deilig kontrast til hverdagens TV-, PC- og mobilbruk. Det setter også ting i perspektiv - bekymringer som virker kjempestore i det daglige blir mindre ute i skogen. Som om naturen trøster og beroliger. Og - ikke minst - når jeg går i skogen, uten noen spesiell plan for tankene mine, setter fantasien i gang for fullt og jeg får mange gode ideer på denne måten som igjen fører til interessante prosjekter. Det gjør skogsturene ekstra meningsfulle. 

Gårsdagens kveldslys minnet meg på et av norsk malehistories vakreste verker - Kveldsfriere av Halvdan Egedius:

Dagens skogstur ga et overraskende resultat - tror det må bli bjørnebærmuffins til dessert i dag :) Høsten er deilig med alle gavene den gir! 

Det ble noe som på engelsk kalles bjørnebær cobbler som jeg ikke har hørt om før men som var utrolig enkelt å lage og ga et velsmakende resultat. Her følger oppskriften:

1 kopp mel
1/2 kopp sukker
1 kopp melk
2 ts bakepulver
2 ts vaniljesukker
røres sammen og tilsettes
1/2 kopp smeltet smør

Alt helles i en smurt form og ferske bær helles over. Til slutt et dryss med sukker før den settes i ovn, ca 170 grader ca 40 minutter. Gjerne vaniljeis til!

Vi er så heldige å ha arvet en gammel hytte i hjertet av Telemark. Jeg har tilbragt alle somre her som barn og det føles som om dette landskapet er en del av meg. Tarjei Vesaas sitt første dikt "Snø og granskog"  i hans første diktsamling synes jeg sier mye om det å høre til et sted:

Snø og granskog

Tale om heimsleg - 
snø og granskog
er heimsleg.

Frå første stund
er det vårt.
Før nokon har fortalt det,
at det er snø og granskog,
har det plass i oss - 
og sidan er det der
heile heile tida.

Meterdjup fonn
kring mørke tre
- det er for oss!
Innblanda i vår eigen ande.
Heile heile tida,
om ingen ser det,
har vi snø og granskog med.

Ja lia med snøen,
og tre ved tre
så langt ein ser,
kvar vi er
vender vi mot det.

Og har i oss ein lovnad
om å koma heim.
Koma heim,
gå borti der,
bøyge greiner,
-og kjenne så det fer i ein
kva det er å vera der ein høyrer til.

Heile heile tida,
til det er sløkt 
i våre innlandshjarte.

Fra "Kjeldene" 1946

På sikt håper jeg å kunne holde kurs her også - det er uendelig mange fine motiver i Telemarksnaturen!