- AKVARELL -

Jeg har alltid vært veldig glad i akvarell, men har aldri hatt nok tid til å jobbe mye med det. Til den siste utstillingen min på Rjukan malte jeg imidlertid to store akvareller og det ga mersmak.

Bildet over er malt på Saunders Waterford 638 grams bomullspapir og er 56 x 76 cm stort. Det er et fantastisk, tykt papir som ikke trenger å spennes opp og som har fine, ujevne kanter. 

Jeg valgte å ramme inn bildet flytende - det vil si at papiret limes opp på en bakplate - både fordi jeg ville at kantene på papiret skulle være synlige og for å unngå passepartout som jeg synes tar for mye plass. Det var Midgaard Kunst og Rammer i Skien som gjorde innrammingen og jeg ble veldig fornøyd med den. 

Å skape en separatutstilling er en krevende prosess. Jeg bruker ett år på å jobbe opp arbeider og det er både utfordrende og arbeidssomt arbeid. De siste månedene før åpning føles litt som å bevege seg i en tunnel; alt fokus rettes mot dette ene målet - å ferdigstille på best mulig måte og skape en helhetlig utstilling. Familie, venner, hus og hage får lite oppmerksomhet i denne perioden. 

Det er mye som skal på plass . Å male bildene er bare begynnelsen på arbeidet. Etter å være ferdig malt skal de signeres og vernisseres. Hvis bildene skal rammes inn er det en prosess i seg selv å finne riktig ramme til hvert verk. Det blir mange turer frem og tilbake til forskjellige rammemakere.

Bildene skal så gjerne avfotograferes. Det er viktig for ettertiden å ha gode avbildninger av malerier som er solgt og vi trenger foto til plakater, postkort osv. Å avfotografere et maleri er så vanskelig at jeg gjerne setter det bort til andre - jeg blir skjelden fornøyd når jeg gjør det selv. Akvarellene i denne posten fikk jeg ikke tid til å avfotografere og i ettertid er det veldig ergelig å ikke ha ordentlig gode foto av disse. 

Signerte postere til salgs på utstilling

Postkort

Før en utstilling må også hvert bilde få en tittel og jeg skal bestemme en pris. Jeg setter opp en nummerert verksliste og bildene får hvert sitt nummer påført. Til slutt skal bildene fraktes til galleriet og henges opp. Monteringen slipper heldigvis jeg å ta meg av - det er et fag i seg selv det å kuratere en utstilling.  

Og så helt til slutt er det åpning og virak. Det blir som regel en veldig hyggelig stund. Først når åpningen er over kjenner jeg hvor sliten jeg er etter ett års målrettet arbeid. Da er det helt nødvendig å ta det med ro noen uker og lade batteriene. 

Men nå er det på tide å male igjen. Det blir nok en ny akvarell. Etter å ha brukt en del tid i hagen og i skog og mark hvor jeg har sanket inntrykk og impulser har jeg nok av bilder jeg gleder meg til å begynne og jobbe med.