- HÅNDENS KUNNSKAP -

Jeg sitter og leser i Klassekampen om mureren Mattias Tesfaye som har gitt ut boka 
"Kloke Hender - et forsvar for håndverk og faglighet".  
Den tror jeg at jeg må bestille.

Som tittelen sier handler boka om hvordan vårt samfunn er i ferd med å miste respekten for håndens arbeid og den erfaringsbaserte kunnskapen. Vi ser dette på mange felt:

• Mange synes prisen på norsk håndtverk er for dyr og leier utenlandsk arbeidskraft heller enn fagarbeidere.
  
• Norsk håndarbeid selges for småpenger. Se på prisene på håndstrikkede sokker i forhold til maskinstrikkede sokker fra Kina.
  
• Vi godtar dårlig kvalitet for å få lav pris på varene vi kjøper. Knapper detter ut av skjortene og vaskemaskinen holder bare noen år. 

Konsekvensen av dette er at få norske elever ser for seg en fremtid som håndtverker og de søker seg derfor bort fra håndtverksfagene. Hva blir resultatet? Vi vil etter hvert få et samfunn hvor vi ikke utdanner norske fagarbeidere. Vil vi ha det sånn?

Å forstå verden gjennom sansene - å gå barbent i duggfristkt gress eller å bearbeide treet med kniv - er en hel annen måte å forstå verden på enn gjennom fornuften og hodet alene. Å kjenne vannet med hånden i en kald bekk gir en helt annen forståelse av vann enn hvis vi begrenser oss til den kjemiske formelen. 

Når vi beveger oss vekk fra et samfunn der alle forholder seg daglig til håndens kunnskap - fra husmorens stopping og saftkoking til respekt og verdsettelse av håndtverkerens fagkyndighet - 
mister vi mye på veien, deriblandt den erfaringsbaserte opplevelsen av livet.

Anette tegner skisse til etsning

Å jobbe med realistisk kunst handler også om å beherske og utøve et håndtverk som krever manger års trening. For å få til et godt portrett må maleren bruke mange timer og alt sin kunnskap, på samme måte som en snekker må bruke mye tid på å sette opp et solid hus. Alle timene som legges i portrettet og all kunnskapen som ligger til grunn gir maleriet en stor verdi, som det håndtverksbygde huset til snekkeren.  

Erle syr

Barn som ikke lærer å forholde seg til verden annet enn gjennom TV, data, mobil og teoretiske skolefag blir fratatt en viktig erfaring av hva det betyr å være menneske i verden. Gjennnom å lære ferdigheter lærer vi verden å kjenne; vi lærer noe om treet og jernet når vi hogger ved og vi lærer noe om ilden når vi fyrer opp bål, vi lærer noe om nøyaktighet, tålmodighet og nøysomhet når vi trer i en nål og stopper sokker det har gått hull på. Vi blir kjent med verden gjennom håndens sanser når vi gjør manuelt arbeid. Jeg tror mennesket har behov for dette og at det øker følelsen av fremmedgjøring og ensomhet når det forsvinner.