- MOTIVJAKT OG FADO I LISBOA -

I sommer var jeg så heldig å tilbringe noen dager i vakre Lisboa. Som alltid er det motiver som står øverst på min agenda og på steder som Lisboa er det motiver hvor man snur og vender seg.

Disse bildene er fra klosteret i katedralen Sé som ligger i den gamle bydelen Alfama, hvor gamle bytrikker snor seg gjennom umulig trange gater og fadoen - Portugals bittersøte og lengtende folkesang - har sitt opphav og fremdeles kan lyttes til. 

Saudade er det uoversettelige portugisiske ordet uløselig knyttet til musikksjangeren fado som forsøker å beskrive en melankolsk lengsel etter en følelse av ubotelig tap. Det høres dramatisk og pompøst ut når man skal beskrive det med ord, men hør bare hvor inderlig og berørende Miguel Capucho synger om avskjeden med et elsket sted - "Adeus, Mouraria": 

Portugiserne går for å lytte til fado for å få utløp for følelser. Fado er både sorgtung og lett - man gråter og ler. Og da mener jeg man, for fado er et sted hvor også menn er tillatt å la følelsene få utløp. 

Jeg hørte første gang fado på radioen og selv uten å forstå noe av teksten kjente jeg hvordan fadoens formidlede saudade nådde frem til meg.