- RO -

Jeg liker å gå tur i skogen i mørket. Uten lys. Fumle litt til å begynne med, måtte gå veldig sakte for ikke å snuble. 

Etter noen minutter begynner øynene og de andre sansene å tilpasse seg mørket, og foten kan igjen settes trygt på stien. 

I skogen, alene, i mørket føles alt trygt. Jeg har oversikt, jeg får med meg det som skjer. De få andre som er i skogen går med lykt og kan ikke se meg. 

Inne forandrer også alt seg hvis vi i vinterkveldene slår av det kunstige lyset og bare bruker ilden som lyskilde. Slår av tv, data, høy musikk og mobil. Setter seg ned uten å gjøre noe spesielt. 

Bare være i livet. 

Det moderne livet bombarderer oss med sanseinntrykk. Fra vi står opp om morgenen til vi legger oss om kvelden går det ofte i ett kjør - vi lever i en strøm av lyd (radio, tv, musikk, telefon), lys (kunstig innelys, tv, dataskjerm, mobilskjerm), flimrende bilder i rask bevegelse (tv, data, mobil, spill, reklame) og kjemiske stimulanser (kaffe, alko, sukker, nikotin, kunstig smakstilsetninger).

 I tillegg er livene våre ofte så fulle av avtaler, forpliktelser og ting vi har lyst til å få med oss at vi i løpet av en dag ikke har mange øyeblikk med fri tid. 


 For egen del merker jeg for eksempel godt at hvis jeg ser på aktionfylt film, tragisk tv eller scroller gjennom facebook og Instagram om kvelden så gjør det noe med hvor mye hvile jeg finner om natten.

Hva gjør vår nye livsstil med oss? Gir den oss gode liv?