- EGNE SPOR -

I dag ble dagen for årets første skitur for min del. Litt sent, men sånn er det bare når man ikke liker å kjøre bil for å finne snø å gå tur på. 

En slik liten tur i nærskogen gir meg den gode følelsen av å høre til. Og av å eie mitt eget liv. Og bittelitte grann fornemmelse av barsk viking også, siden jeg alltid tråkker rundt i skogen rundt der vi bor hvor det ikke er noen løyper og derfor må jobbe litt for å komme meg frem. Slite. Meg mot elementene. Sånn kjennes det hvertfall. Jeg vet godt det er en illusjon, men det gir go'følelse uansett ;)

Tov 13 år synes det er noe orntlig tull. Han vil mye heller gå i Skien Fritidspark hvor det er preparerte løyper som han kan skøyte i. Men jeg liker meg i skogen. Der føler jeg meg fri. I Fritidsparken kjenner jeg trøkket fra samfunnet så godt og der føler jeg meg lett dum fordi jeg er anderledes: Jeg har ikke moderne sportstøy. Jeg går med brede ski som ikke passer i sporene. Jeg løper ikke. Jeg har ikke lyd på øret. 

Jeg tror jeg er ute etter noe annet enn trimfolket når jeg går på ski. Jeg er ute etter ro. Jeg koser meg med lydene i skogen.  Jeg oppsøker følelsen av tilhørighet. Jeg liker den friske luften. Jeg vil ta inn og glede meg over skogens skjønnhet.  

Tov mener at jeg er lite demokratisk når han må bli med meg i skogen. Det har han jo på en måte rett i. Men jeg tror ikke det skader. Å få inn noen andre impulser. Det er nok strømlinjeforming i andre sammenhenger. Så får han heller skøyte en annen gang. 
Jeg liker å tråkke mine egne løyper. På ski og i livet. 

Riktig god søndag!