- ESTETIKK -

I forbindelse med et kunstprosjekt med Continuum skriver jeg om tekster fra filosofihistorien som omhandler kunst i en eller annen form. Hensikten er å komme nærmere hva jeg selv tenker er kjernen i kunsten, dvs hva dypest sett kunst er og hva kunsten gjør - hvilken funksjon kunsten har i samfunnet.

Filosofene har omhandlet disse temaene helt siden antikkens Hellas. Det er fint å lese noe som for eksempel Arisitoteles har skrevet, og plutselig merke at det går en rød tråd fra ham til oss. At vi tilhører en slags stor familie av mennesker som oppfatter verden på lik måte. 

Den siste teksten jeg har skrevet i denne forbindelse handler om en filosof som heter Baumgarten som levde på 1800-tallet. Han blir kalt estetikkens skaper og han har fått dette navnet fordi han var den som gjorde estetikk til vitenskapen om estetisk erfaring, og dermed til en egen gren innenfor filosofien. Baumgarten beskrev at mennesket kan ta inn verden på to forskjellige måter; vi kan enten forstå verden gjennom intellektet eller gjennom vår sansning av omgivelsene. Verden forstått gjennom sansene (når vi kjenner vind mot kinnet eller lukten fra en blomst) kalles den estetiske forståelsesform og skiller seg radikalt fra den intellektuelle forståelsesform (som kan være for eksempel en kjemisk formel på en blomsterduft). Disse to forståelsesformene er veldig forskjellige, men begge er like sanne og derfor like viktige i menneskenes liv, er ett av Baumgartens poeng. 

Vi mennesker kan være litt forskjellige når det kommer til hvordan vi spontant forholder oss til verden.  For noen er den intellektuelle tilnærmingen naturlig, mens andre kan være mer estetiske (eller sensitive). Jeg tenker at mange barn som heller mot det estetiske kan streve litt med den intellektuelle måten å forstå verden på som dominerer i skolen. For eksempel kan et barn som stirrer tilsynelatende ukonsentrert ut av vinduet i virkeligheten være dypt konsentrert med å ta inn soloppgangen og forstå den gjennom en estetiske tilnærming. 

Estetikk forstått på denne måten har en større betydning enn slik vi vanligvis bruker dette ordet. Jeg tenker at hvis vi brukte denne måten å forstå verden på, sammen med den intellektuelle, ville ikke økonomene regne ut at det tar 5 minutter å dosere ut medisiner til en pasient som trenger hjemmesykepleie og at sykepleieren derfor får 5 minutter til å innom denne pasienten. Hele den nye måten å drive omsorgs- og opplæringsinsititusjoner på ville se annerledes ut hvis vi tok med i beregningen at mennesket også er et estetisk sansevesen, ikke bare en intellektuell hjerne. 

Hvis du vil lese mer om Baumgarten og estetikken finner du hele artikkelen min her.