Fint med et kunstprosjekt som gir meg anledning til å jobbe med akvarell. Jeg liker godt vannfargene som flyter utvoer papiret 

// I love this art project which gives me the opportunity  to work with watercolors.  // 

Å tegne en liten gjenstand som den over er en fin øvelse i tilstedeværelse. Når vi sitter der med blyanten i hånden og retter hele vårt fokus mot bladet, er vi fullt tilstede i det vi gjør. Vi har ikke noe valg, hvis vi vil forstå det vi ser og gjengi det troverdig på papiret. 

Denne tegningen er en del av en serie med tegninger av tørre blader. Bladene er fine når de er ferske og grønne og fine, men det skjer noe interessant når de tørker. Hvert blad mister sin gjenkjennelige, artstypiske form og får en helt ny og annerledes utforming. Jeg liker disse forvridde, nye formene og jeg liker å tegne dem.  De minner meg om at alt som er skapt har like stor verdi. 

Når vi begynner et maleri i den figurative tradisjonen kan vi velge å starte som på bildet over. Vi bruker en jordfarge for å gjøre opptegningen og legger siden inn lys og skygge. Når dette er gjort og malingen har tørket kan vi velge å gå videre med full palett. Vi kan da bruke all oppmerksomheten vår på å finne de rette fargene og plassere dem på lerretet. 

Alle malekursene mine starter med å male opp motivet i en jordfarge og jeg får mange forespørsler om et spesifikt kurs på det å male et såkalt "valørmaleri". Jeg har derfor laget et kurs som går over 3 timer som demonstrerer denne metoden. De som ønsker det får også anledning til å male sitt eget portrett.

Du kan komme uten noen forberedelse eller forkunnskap på disse kveldskursene; maling, pensler, maleunderlag, papir, blyant osv stilles til din rådighet. Du får også med det et kort sammendrag av metoden som demonstreres, samt et signert trykk av et av mine portretter slik at du kan jobbe videre hjemme og trene på det du har lært.

Tid:  Mandag 24. februar
Sted:  Atelier Verftet i Porsgrunn
Pris:  950,- kr inkl. kursmateriell, instruksjonshefte og signert trykk av portrett som illustrerer metoden

For mer informasjon og påmelding, ta kontakt på tlf 92 26 08 36 eller [email protected]

"Washi" er fellesbetegnelsen på et håndlaget, japansk papir. Det lages av den indre barken til morbærtreet og blir sterkere enn vanlig papir laget av trefiber. 

På grunn av sin slitestyrke har washi tradisjonelt blitt brukt til origami, drager, leker, bokbinding, bokreparasjon, klær og masse annet.  Rembrandt trykket for eksempel de fleste av etsningene sine på dette japanske morbærpapiret.

Japanske tresnitt ble som regel trykket på washipapir. Trykket over er et av de mest kjente; "Bølgen" av Hokusai.

Moderne washipapir med print er ofte laget med silketrykk. Tidligere ble det gjerne trykket med stempel eller sjablonger (over). 

Produksjon av washipapir er en omfattende prosess. Hvert ark lages ved at en treramme senkes ned i en grøt av flytende papirmasse. Når formen heves renner vannet ut gjennom nettet i bunnen av formen og papirmassen tørkes.

Her hjemme har vi flere ganger laget eget papir (i liten skala) på denne måten med vanlig papirmasse med ungene - det er veldig gøy og krever ikke særlig mye utstyr.

Washipapir brukes til å dekorere tebokser fra Palais du Thes.

Washipapir brukes tradisjonelt til origami - disse svanene 
lærte jeg å lage av en amerikansk venninne. 

Jeg har kjøpt mønstret washipapir på Etsy fra SewSir.

Monotypi betyr trykk som det ikke finnes to like av. Cyanotypi-trykk er monotypier;
 ingen trykk blir like. 

Denne helgen har vi hatt nok en fin arbeidshelg på Atelier Verftet - nå var det cyanotypi-print som stod på timeplanen. 

Cyanotypi blir morsommere for hver gang jeg jobber med det. 

Til å begynne med syntes jeg blåfargen var litt uvant og  jeg tonet gjerne trykkene slik at de fikk en sepiafarge, men nå har jeg blitt så glad i det blå uttrykket at jeg aldri toner 
bortsett fra i skjeldne tilfeller.

Under arbeidsprosessen henges trykkene til tørk på vinduet - det er praktisk og samtidig gir det en god oversikt over resultatene.

Bilene er tatt med min telefon og gjengir ikke så godt kvaliteten på trykkene. Men telefonkameraet er et verdifullt verktøy som gjør det mulig å poste dette før jeg går hjem for kvelden.

Jeg har hatt en super helg; kreativt arbeid og samvær - den aller beste måten å tilbringe dagene på for min del. Jeg har til og med hatt med meg Tov på 13 i dag, så nå kan han noe han ikke kunne i går og jeg har hatt god nytte av en assistent.

Ha en god søndagskveld!

Vel hjemme igjen etter noen dagers avbrekk ved Middelhavet er det tilbake til tegnebordet. Jeg planlegger en serie med akvareller og startet i dag med den første. 

Motivet er enkelt - en eske med malingtuber i samme farge; ultramarin. Den skal ha som tittel "Blues". Det er et ord med minst tre betydninger - både konkrete og overførte - og jeg synes det passer fint. 

Jeg starter ut med en ganske detaljert tegning og fortsetter med å legge inn det jeg tenkte var det viktigste i dette motivet - blåfargen.

 Bildet over er tatt mens malingen ennå er våt. Hvis jeg ville kunne jeg stoppet her og latt bildet bestå av mest tegning og bare litt maling. Men jeg valgte altså å male resten av bildet også. 

Jeg er fornøyd med dagens resultat og i morgen blir det en ny akvarelldag. 

I flere år har svigermor gitt sine to barn og deres gemaler en reise i julegave. Det har vært en fin anledning til å rive seg løs fra hverdagens dont og nyte litt velkommen voksentid, samtidig som det har vært veldig hyggelig å tilbringe tid sammen med familien.

På denne måten har vi fått anledning til å reise til flere steder og jeg har fått sett mye flott kunst og samlet impulser og foto som jeg har tatt med meg hjem for å lage egen kunst. 

I år går turen til Kroatia, hvor jeg ikke har vært tidligere og hvor jeg hadde store forventninger til motiver á la trange, sjarmerende gater og slitte, maleriske hus.. Og jeg ble ikke skuffet :)

Noe av det aller fineste jeg kan tenke meg er å sitte ned i sånne omgivelser og tegne skisser - med god tid, behagelig vær, kanskje en kaffe og fred og ro. 

Når jeg sitter og maler på denne måten skaper det alltid mye oppmerksomhet og mange kommer bort for å prate og kommentere. Det er en fin måte å bli kjent med folk - jeg har blant annet hatt mange artige samtaler og utvekslinger med barn i den forbindelse - men det er også ganske anstrengende. 

Da er det noe ganske annet med en skisseblokk. En liten en, så liten at ikke alle forstår hva jeg driver med. Hvis jeg for eksempel sitter på en café kan jeg da få sitte ganske uforstyrret. Mmm.. 

Utfordringen når man er mange på tur sammen er jo at det er sjelden de andre har lyst til å sitte like lenge som meg. Derfor blir det alltid mindre skissing enn det jeg skulle ønske på slike turer.Men jeg er så heldig å ha en utrolig tålmodig mann og en veldig lettvint svigersøster og mann, så litt tegning blir det heldigvis tid til :)

Jeg har en gruppe med kursister som jeg har undervist i flere år. De møtes hver tirsdag på Atelier Verftet og hver annen tirsdag kommer jeg og veileder. 

Vi bruker en periode av hvert semester til å ta vi for oss et tema eller to ut fra gruppas behov og ønsker. Jeg forbereder litt teori og demonstrerer på et motiv jeg har valgt. Så kan alle velge selv om de vil bruke samme motiv som meg eller finne sitt eget. 

Denne høsten kunne gruppa tenke seg å jobbe med transparens (gjennomskinnelighet) i glass. Det er et spennende motiv som har en helt spesiell fasinasjon når det er godt utført i et maleri. 

I kveld skal vi nærme oss temaet og vi starter med å jobbe med komposisjon. Alle tar med noen objekter i glass de kunne tenke seg å male vi ser på forskjellige måter disse kan arrangeres innbyrdes og lyssettes.

Jeg bruker dagen på å forberede kveldens teori og siden et realistisk maleri er avhengig av en god opptegning starter jeg der. Jeg jobber litt med 3 forskjellige glass (bildet over) for å se hvilket som egner seg best, og jeg lander på det nederste. 

I kveld skal jeg snakke om:

Opptegning av et symetrisk objekt
Ellipser
Øyehøyde 
Valør 

Vi starter med å tegne motivet vi siden skal male. Neste skritt er å gjøre en oppmaling i én farge - en grisaille, for så til slutt å begynne arbeidet med full palett. 

Farger er et uendelig stort og spennende felt og hvilke farger som snakker til hjertet vårt varierer fra menneske til menneske.

Den fargen jeg liker best, og som jeg alltid kommer tilbake til, er den blå fargen. 

Blåfargen omgir oss på alle kanter - først og fremst fordi himmelen og dens speiling vannet oppleves som blå.  

Blåfargene strekker seg fra lilla på fargesirkelen og bort til turkis, som i sin tur går over til grønn.

Mens jordfargene er lette å finne - vi graver ut mineraler fra jorda og finner dempede brun-, gul-, grønn- og rødfarger - er blåfargene virkelig skjeldne i mineralriket. 

Siden menneskene til alle tider har ønsket å gjengi det de ser rundt seg har det alltid vært et ønske å finne et blått pigment til maling og man har lett høyt og lavt.  

Mineralet cobolt har vært brukt til å farge glass siden bronsealderen. Men cobolt er både vanskelig og farlig å utvinne og det har derfor alltid vært et dyrt og utilgjengelig pigment. En måte å gjøre cobolt mindre dyrt på var å knuse coboltfarget glass og lage en blå maling av dette - såkalt smalt. Eneste bakdelen var at blåfargen forsvant etter noen år..

Blaafarveverket på Modum var i sin tid verdens største produsent av cobolt. 

I dag er fremdeles maling laget av ekte coboltpigment veldig kostbar.

Blåfargen Indigo utvinnes fra planten på bildet over og ble produsert i store mengder i - ja, nettopp - India!


Indigo har blitt brukt som fargestoff siden antikken, men gir ikke den samme klare blåfargen som cobolt. På grunn av dårlig lysekthet i oljemaling har den ikke vært like populær som cobolt og ultramarin.

Kolonialiseringen av Asia og Amerika åpnet nye dører også når det gjalt farger til det europeiske maleriet. Ultramarin ("fra andre siden av havet") ble laget ved å knuse halvedelstenen lapis lazuli, som i all hovedsak ble importert fra Afganistan. 

Ultramarin var i sin tid den suverent dyreste fargen på paletten - den hadde en periode en gramvekt som var høyere enn gull! Middelalderkunst med mye ultramarinblått er bilder bestilt av konger og keisere. I forseggjorte kontrakter ble det på forhånd avtalt hvor stor del av maleriet som skulle dekkes med blått og gull. Maleriet på bildet under er mer eller mindre heldekket med ultramarin og gull. Det er ett av de mest kostbare i kunsthistorien og vi er så heldige at vi kan beskue det gratis (ingen inngangspenger!) på National Gallery i London. Anbefales!

 I 1822 klarte man å fremstille fargen ultramarin syntetisk (kjemisk), noe som gjørde den til ett av de rimeligste pigmentene vi har i dag. Det er fremdeles en ualminnelig vakker blåfarge og nå er den tilgjengelig for oss alle!

Pigmentet Cerulean ble første gang laget rundt 1800 fra mineralene cobolt og tinn. Den blir høyt verdsatt i malekunsten på grunn av sin klare, blå farge, sin uovertrufne fargeekthet og sin dekkevne.

Cerulean er det dyreste av de blå pigmentene. Mens ultramarin koster rundt 100 kr for en 50-grams maletube og cobolt 350 kr, ligger cerulean på nærmere 700.

Det finnes mange blåfarger på markedet som er tilgjengelige for oss nå. Etter at man har lært å produsere de forskjellige pigmenene "syntetisk" (merket med "hue" på tuben eller på fargekartet) kan vi lage hva som helst. Ta en tur til din forhandler av kunstmateriell og la øyet glede seg over alle fargene.

Cyanotypi er en gammel, fotografisk trykketeknikk basert på en lysfølsom emulsjon som reagerer på ultrafiolett lys, for eksempel sollys. 

Dette uttrykket har alltid tiltalt meg og forrige sommer fikk jeg anledning til å lære håndverket i Danmark. Det ga mersmak og i ettertid har jeg jobbet en del med cyanotypi her hjemme. 

Til Kjerringsveivenutstillingen på Rjukan hadde jeg med med ni cyanotypier. 
Over ser du seks av dem. 

Den blå fargen i cyanotypi kommer fra cyanid som er en av kjemikaliene i den lysfølsomme emulsjonen. Jeg liker blåfargen godt, men hvis man ønsker det kan den også endres ved å legge trykket i et fargebad. Bildet (over) til høyre er er tonet i tannin - i dette tilfellet roibushte.

Fra arbeid med cyanotypi på Atelier Verftet. 

Cyanotypi kan trykkes på mange forskjellige overflater - for eksempel stoff og huntonittplater. 
Jeg gleder meg til det videre arbeidet med spennende mediet. 

Jeg har alltid vært veldig glad i akvarell, men har aldri hatt nok tid til å jobbe mye med det. Til den siste utstillingen min på Rjukan malte jeg imidlertid to store akvareller og det ga mersmak.

Bildet over er malt på Saunders Waterford 638 grams bomullspapir og er 56 x 76 cm stort. Det er et fantastisk, tykt papir som ikke trenger å spennes opp og som har fine, ujevne kanter. 

Jeg valgte å ramme inn bildet flytende - det vil si at papiret limes opp på en bakplate - både fordi jeg ville at kantene på papiret skulle være synlige og for å unngå passepartout som jeg synes tar for mye plass. Det var Midgaard Kunst og Rammer i Skien som gjorde innrammingen og jeg ble veldig fornøyd med den. 

Å skape en separatutstilling er en krevende prosess. Jeg bruker ett år på å jobbe opp arbeider og det er både utfordrende og arbeidssomt arbeid. De siste månedene før åpning føles litt som å bevege seg i en tunnel; alt fokus rettes mot dette ene målet - å ferdigstille på best mulig måte og skape en helhetlig utstilling. Familie, venner, hus og hage får lite oppmerksomhet i denne perioden. 

Det er mye som skal på plass . Å male bildene er bare begynnelsen på arbeidet. Etter å være ferdig malt skal de signeres og vernisseres. Hvis bildene skal rammes inn er det en prosess i seg selv å finne riktig ramme til hvert verk. Det blir mange turer frem og tilbake til forskjellige rammemakere.

Bildene skal så gjerne avfotograferes. Det er viktig for ettertiden å ha gode avbildninger av malerier som er solgt og vi trenger foto til plakater, postkort osv. Å avfotografere et maleri er så vanskelig at jeg gjerne setter det bort til andre - jeg blir skjelden fornøyd når jeg gjør det selv. Akvarellene i denne posten fikk jeg ikke tid til å avfotografere og i ettertid er det veldig ergelig å ikke ha ordentlig gode foto av disse. 

Før en utstilling må også hvert bilde få en tittel og jeg skal bestemme en pris. Jeg setter opp en nummerert verksliste og bildene får hvert sitt nummer påført. Til slutt skal bildene fraktes til galleriet og henges opp. Monteringen slipper heldigvis jeg å ta meg av - det er et fag i seg selv det å kuratere en utstilling.  

Og så helt til slutt er det åpning og virak. Det blir som regel en veldig hyggelig stund. Først når åpningen er over kjenner jeg hvor sliten jeg er etter ett års målrettet arbeid. Da er det helt nødvendig å ta det med ro noen uker og lade batteriene. 

Men nå er det på tide å male igjen. Det blir nok en ny akvarell. Etter å ha brukt en del tid i hagen og i skog og mark hvor jeg har sanket inntrykk og impulser har jeg nok av bilder jeg gleder meg til å begynne og jobbe med. 

Prøvene over har Tom-Erik laget til oss på Verftet - de kan sees der.

TETdesign har laget en fin brosjyre som viser en del av profilene de tilbyr.  

Jeg liker godt det der med "en reise til det ikke-masseproduserte" - det er så fint når noen bruker det vi har av råvarer i Norge og lager noe av det med hendene sine, heller enn å frakte fabrikkstøpte plastrammer den lange veien fra Kina til Norge. 

 Vi som maler i den realistiske tradisjonen legger mange, mange timers arbeid i bildene våre
 og da gjør det seg også godt med en ramme som signaliserer noe av det samme som maleriene. Det er flott at vi nå får muligheten til å få tak i norske, håndlagede rammer av god kvalitet.  Og at en ung mann har lyst til å satse på dette gjør meg veldig glad!

Over ser du noen av de forskjellige profilene TETdesign lager. 

Prisene varierer fra 250,- til 350,- pr meter - rimelig for flotte rammer.

TETdesign lager også andre ting som kassene på bildet over, pluss speil og andre interiørgjenstander.

Rammemaker Tom-Erik Thomassen er en dyktig maler som har hatt flere separatutstillinger på Gruppe 9 i Brevik. 

Du kan se bildene hans på Åfoss.

Her er litt mer kontaktinfo:

TETdesign
Tom-Erik ThomassenElsetvegen 363
Tlf . 97 57 44 27
[email protected]